Hvem er egentlig brukeren av alternativ behandling? Er det en som går regelmessig til en fagutdannet behandler, er det en som bruker kosttilskudd mot sine plager eller en som folder hendene i bønn på slutten av en tung dag? Hva vi svarer på dette spørsmålet vil gi store utslag på statistikkene.
Kulturelle forskjeller
12 prosent av amerikanske barn bruker alternativ eller komplementær behandling i følge en undersøkelse gjort av NCCAM. Mye, tenker du kanskje? Agnete Kristoffersen, stipendiat ved NAFKAM, tror samme undersøkelse gjort i Norge ville vist at over nitti prosent av barna var brukere av alternativ behandling. Fiskeoljer og Omega 3 regnes nemlig som alternativ behandling i denne studien. Det betyr altså at alle barn som får tran regnes som brukere av alternativ behandling.
- Helsestasjonene i Norge krever jo nærmest at man gir barna tran. Hadde statistikken vist at kun tolv prosent av barna i Norge brukte alternativ behandling med denne definisjonen, ville vi nok blitt sjokkert over at tallene var så lave, sier Kristoffersen.
Modell gjør sammenligning enklere
Hva forskere velger å inkludere når de gjør sine studier på bruk av alternativ behandling gjør med andre ord stort utslag på statistikken. Kristoffersen fant det nærmest umulig å sammenligne studier på alternativ behandling. For å rydde i definisjonene har Kristoffersen, i samarbeid med Vinjar Fønnebø (direktør ved NAFKAM og professor i forebyggende medisin) og Arne Johan Norheim (spesialist i allmennmedisin og seniorforsker på NAFKAM), laget en modell som skal gjøre det lettere å forstå hverandre når vi snakker om dette feltet.
- Poenget er at alternativ behandling og alternativ behandling ikke alltid er det samme, sier Kristoffersen. - Vi må bestemme oss for om vi skal ha med alt som faller utenfor det etablerte helsevesenet, eller om vi uttaler oss mer spesifikt om noen som oppsøker en alternativ behandler. Man må kunne si hva som er hva, for det finnes mange ulike definisjoner, forklarer hun.
Kristoffersen forklarer at modellen er bygd opp som en løk, hvor man i det ytterste laget tar med alt som faller utenfor det etablerte tilbudet, mens man ’skreller av’ forskjellige behandlinger for hvert nivå man nærmer seg kjernen.
- På nivå èn, innerst, finner vi kjernebrukerne. De som går til behandler over tid og får behandling. I den andre enden, på nivå seks, inkluderer vi blant annet bønn. I mange studier regnes nemlig egenbønn som alternativ behandling. Nivå seks inkluderer med andre ord utrolig mange mennesker. Man skal nok være beinhard ateist dersom man ikke folder hendene og ber en stille bønn hvis legen din forteller at du har en dødelig sykdom, sier Kristoffersen.
Nyanserer resultatene
Kristoffersen og hennes forskerkolleger har sett på ulike studier i lys av denne modellen. Den ene var en norsk studie av kreftpasienter. Dersom man tar med alt til og med nivå fem i modellen, viste denne studien at 72 prosent av kreftpasientene brukte alternativ behandling. Inkluderer man kun brukere på nivå 1, de som har gått til en etablert behandler fire ganger eller flere, var det bare 11 prosent som kunne regnes som brukere av alternativ behandling.
Kristoffersen har presentert modellen til forskerkolleger flere steder i verden, og har fått mye positiv respons.
- Modellen gjør det lettere å nyansere resultatene for folk som leser forskningsresultatene på området. Den er jo først og fremst ment for forskere, men det er mange andre som også følger med på forskningsresultater. De færreste tar seg tid til å lese hele artikkelen, og det blir gjerne til at man leser sammendraget for å se resultatene. Hvis forskerne plasserer modellen inn i sammendraget vet alle hvilket nivå av alternativ behandling vi snakker om.
Kristoffersen tror modellen kan åpne for å publisere tall på ulike nivåer. Forskere som anser bønn som alternativ behandling kan for eksempel publisere tall på nivå seks. Samtidig vil man kunne trekke fra tall som omhandler bønn, og publisere tall basert på kriteriene i nivå fem. Dette vil også gjøre det lettere å ta høyde for kulturelle forskjeller, fordi man kan velge bort enkelt faktorer i studiene. Skulle man for eksempel sammenligne norske og amerikanske barns bruk av alternativ behandling, ville det være naturlig å utelukke fiskeoljer og Omega3-tilskudd, i alle fall i den norske studien.
Videre utvikling
Selv om modellen nå er publisert, tror ikke Kristoffersen at den er ferdigutviklet. Hun håper andre forskere vil ta den i bruk, og gjerne bidra til å gjøre den enda bedre.
- Jeg ser ikke for meg noe annet enn at den skal utvikles videre. Modellen har noen begrensninger, man må ta noen valg og følge et standardopplegg. Likevel vil de aller fleste studier som gjøres på bruk av alternativ behandling kunne forholde seg til modellen når de offentliggjør sine resultater, avslutter hun.
