Denne informasjonen er kun ment veiledende og erstatter ikke medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.
Denne informasjonen er berre meint som rettleiing og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.
1. Kva er det?
Søtmalurt er ein type malurt som opphavleg kjem frå Asia og blir dyrka kommersielt.
Det viktigaste verkestoffet i planten heiter artemisinin, og blir utvunne frå blada og blomane. Artemisinin og liknande stoff blir brukte i godkjende legemiddel mot malaria.
Søtmalurt blir selt mellom anna som te, kapslar, tinktur og ekstrakt. Produkta kan innehalde svært ulike mengder verkestoff.
2. Verkar det?
Forsking i laboratorium og på dyr har vist at artemisinin og liknande stoff kan hemme vekst og spreiing av kreftsvulstar: Dei kan skade eller drepe kreftceller ved å påverke celledelinga og hemme danninga av nye blodårer i svulstar.
Studiar på menneske har så langt ikkje gitt same resultat: Nokre funn kan tyde på mogleg effekt av enkelte artemisinin-liknande legemiddel, men resultata sprikar og er ikkje tydelege nok til å konkludere med at behandlinga har effekt mot kreft.
3. Er det trygt?
Sjølv om søtmalurt generelt blir rekna som godt tolerert av dei fleste, er det rapportert om både milde og alvorlege biverknader.
3.1 Biverknader
Bruk av søtmalurt eller produkt som inneheld artemisinin kan gi milde biverknader som:
- magesmerter
- diaré
- kvalme
- oppkast
- nedsett matlyst
- feber
- svimmelheit
- trøyttleik
- langsam hjarterytme (låg puls)
Påføring av søtmalurt på huda kan gi hudirritasjon eller eksem.
Påverknad av høyrsla er òg rapportert for enkelte legemiddel som inneheld artemisinin.
Ved høge dosar av enkelte artemisinin-legemiddel er det rapportert alvorlege biverknader såsom:
- allergiske reaksjonar
- leverpåverknad
- endringar i blodverdiar
3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame
Følgjande grupper bør vere særleg varsame:
- Gravide, særleg i første trimester, fordi planten kan ha skadelege effektar på fosterutviklinga.
- Personar som tidlegare har fått alvorlege allergiske reaksjonar på artemisinin eller liknande stoff.
3.3 Interaksjonar
Søtmalurt kan påverke leverenzym som bryt ned legemiddel, og dermed endre verknaden av medisinar ein brukar samstundes.
Den kliniske betydinga er ikkje fullt avklart, men personar som bruker medisinar fast, bør diskutere bruk av søtmalurt med lege eller farmasøyt før dei eventuelt prøver det.
3.4 Åtvaringar
- Det finst ingen godkjende artemisininprodukt til behandling av kreft.
- Det er ikkje fastsett trygge dosar for kreftpasientar.
- Kosttilskot og urteprodukt kan innehalde svært ulike mengder verkestoff.
- Ved alvorlege allergiske reaksjonar skal bruken stoggast, og medisinsk hjelp oppsøkjast umiddelbart.
- Gravide bør ikkje nytte søtmalurt.
Ver merksam på at:
- Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten Artemisia annua | CAM Cancer. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.
Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).
Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.
Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.
Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.