Selen ved kreft

Selen er eit sporstoff som kroppen treng tilført gjennom kosthald eller kosttilskot. Selen-tilskot har blitt føreslått både for førebygging og behandling av kreft, og som behandling av kreftrelaterte symptom og biverknader av medisinsk kreftbehandling. Førebyggjande eller behandlande effekt mot kreft er ikkje dokumentert.
Bilete
Glass med blå piller
Foto: MostPhotos

Denne informasjonen er berre meint som rettleiing og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.

1. Kva er det?

Selen er eit grunnstoff og eit mineral som kroppen treng for å fungere normalt. Vi får selen gjennom mat eller kosttilskot. Mangel på selen kan føre til fleire helseproblem, mellom anna:

  • svekka immunforsvar
  • trøyttleik
  • muskelsvakheit
  • nedsett fruktbarheit
  • hjartesjukdom
  • sjukdom i skjoldbruskkjertelen
  • leddsjukdomar

2. Verkar det?

Selen-tilskot har dokumentert effekt ved påvist mangel på selen.

Nokre kreftpasientar kan utvikle selenmangel på grunn av sjølve kreftsjukdomen, redusert matinntak eller behandling med cellegift eller strålebehandling.

Det finst ikkje nok dokumentasjon for påstandar om at selen kan bremse kreftutvikling, redusere svulstar eller auke overlevinga ved kreft.

Forsking på bruk av selen for å førebyggje vanlege kreftformer, som prostata-, tarm-, lunge-, bryst-, hud- og blærekreft, viser heller ingen klar førebyggjande effekt.

Resultata frå studiar som har undersøkt om selen kan redusere biverknader av kreftbehandling eller betre livskvaliteten hos kreftpasientar, sprikar og viser ingen tydeleg effekt.

3. Er det trygt?

Sjølv om selen er nødvendig for at kroppen skal fungere, trengst det berre i små mengder. Selen blir vanlegvis rekna som trygt når det blir teke i tilrådde mengder.

Grensa mellom tilrådd maksimal dose og overdosering med risiko for forgifting vert likevel rekna som relativt smal. Det betyr at det er viktig å ikkje ta for mykje selen.

3.1 Biverknader

Langvarig og/eller høgt inntak av selen kan føre til selenose. Dette er ein kronisk forgiftingstilstand som kan gi ei rekkje fysiske og nevrologiske plager, mellom anna:

  • hårtap
  • sprø negler
  • kvitlauks-ande
  • metallsmak i munnen
  • mage- og tarmplager
  • irritabilitet
  • leddsmerter
  • nedsett kjensle
  • svekking av motoriske nervar

Langvarig bruk av selentilskot vert også mistenkt å kunne auke risikoen for:

  • type 2-diabetes
  • prostatakreft
  • melanom (føflekkreft)

3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame

Følgjande grupper bør vere særleg varsame:

  • Personar utan påvist selenmangel som får nok selen gjennom kosten.
  • Personar med type 2-diabetes eller som har auka risiko for å utvikle slik sjukdom.
  • Gravide og ammande, fordi kunnskapen om tryggleiken ved bruk av selentilskot i desse gruppene er avgrensa og ikkje tilstrekkeleg.

3.3 Interaksjonar

Det er dokumentert interaksjonar mellom selen og fleire typar legemiddel. Selen kan mellom anna:

  • Påverke effekten av enkelte typar antibiotika.
  • Redusere opptaket av enkelte legemiddel, som vitamin C og Eltrombopag.
  • Auke risikoen for nyreskade ved samtidig bruk av legemiddelet Dimercaprol.

I tillegg veit ein at kreftlegemiddelet Cisplatin kan redusere nivået av selen i kroppen.

Personar som får kreftbehandling eller brukar andre legemiddel, bør diskutere bruk av selen-tilskot med lege eller anna helsepersonell før dei eventuelt tek det i bruk.

3.4 Åtvaringar

  • Meir selen er ikkje nødvendigvis betre. Høge dosar kan vere giftige.
  • Selen-tilskot bør ikkje brukast over lang tid utan oppfølging frå autorisert helsepersonell.
  • Selen bør ikkje brukast som erstatning for dokumentert kreftbehandling.
  • Det finst ikkje dokumentasjon som viser at selen-tilskot kan førebyggje kreft hos elles friske personar.

Ver merksam på at:

  • Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten Selenium. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.  

  • Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).    

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.  

  • Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.   

Other websites from NAFKAM: