L-karnitin ved kreft

L-karnitin er eit stoff som kroppen lagar sjølv, og som også finst i mat og kosttilskot. Det er forska på om det kan lindre enkelte fylgjeplager og biverknader ved kreftbehandling. Forskinga gir inga støtte for bruk av L-karnitin for å førebyggje eller kurere kreft. Noko forsking kan tyde på at L-karnitin kan auke risikoen for nerveskadar.
Bilete
Kjøtt, fisk, melk og skalldyr i en sirkel
Foto: MostPhotos
Denne informasjonen er berre meint som rettleiing og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.

1. Kva er det? 

L-karnitin er eit naturleg stoff som kroppen produserer i levra, nyrene og hjernen. Det finst òg i mat og som kosttilskot. L-karnitin hjelper kroppen med å transportere feittsyrer inn i cellene, der dei blir brukte til å produsere energi.

Vi gjer merksam på at stoffet òg vert skrive L-carnitin og L-carnitine.

Ved kreft har L-karnitin hovudsakleg vore undersøkt for om det kan redusere biverknader av cellegift og strålebehandling, ikkje som behandling mot sjølve kreftsjukdomen.

2. Verkar det? 

Forskinga gir inga støtte for at L-karnitin kan førebyggje eller kurere kreft.

Når det gjeld plager og biverknader knytte til kreft eller kreftbehandling, er forskingsresultata blanda og usikre:

  • Nokre studiar tyder på at L-karnitin ikkje har førebyggjande effekt mot nerveskadar (perifer nevropati) som skuldast cellegift-behandling. Nokre studiar tyder og på at L-karnitin kan auke risikoen for slike skadar. Anna forsking igjen, tyder på at L-karnitin kanskje kan vere til hjelp for personar som allereie har utvikla slike skadar.
  • Forskinga viser ingen effekt av L-karnitin mot kreftrelatert utmatting (fatigue).
  • Forskinga gir ikkje klare svar på om L-karnitin har nokon vernande effekt på hjartet under kreftbehandling.
  • Nokre studiar tyder på at L-karnitin kan hjelpe mot ereksjonsproblem etter cellegiftbehandling.
  • Nokre studiar tyder på at L-karnitin kan betre ernæringsstatus og vekt hos personar med kreftrelatert vekttap.

3. Er det trygt? 

Forskinga tyder på at L-karnitin vanlegvis er tolerert godt av dei fleste, og blir generelt rekna som trygt å bruke i tilrådde dosar over kortare periodar. Nokre grupper bør likevel vere varsame.

3.1 Biverknader

Forskinga som er gjennomført, rapporterer ikkje om alvorlege biverknader. Dei fleste kjende biverknadene blir vurderte som milde og forbigåande. Vanlege slike favnar fiskelukt, vondt i magen, sure oppstøyt, diaré og slappheit.

3.2 Grupper som bør være ekstra varsame

Personar som får cellegift og ønskjer å bruke L-karnitin for å førebyggje nerveskadar, bør vere varsame: Noko forsking lyfter fram ein teoretisk risiko for at stoffet tvert imot kan auke risikoen for eller auke cellegiftrelaterte nerveskadar.

Gravide og ammande bør unngå bruk, på grunn av manglande eller motstridande forsking om tryggleiken.

3.3 Interaksjonar 

L-karnitin kan påverke legemiddel som blir brukte ved sjukdom i skjoldbruskkjertelen. Personar som bruker slike legemiddel, bør difor diskutere L-karnitin med legen sin før dei eventuelt tek det i bruk.

3.4 Åtvaringar

  • Det finst ingen påliteleg dokumentasjon som viser at L-karnitin kan førebyggje eller kurere kreft. L-karnitin bør difor ikkje brukast som erstatning for tilrådd kreftbehandling.
  • Førebyggjande bruk mot cellegiftrelatert nerveskade kan ha uheldige effektar, og bør diskuterast med behandlande lege på førehand. 
  • Personar som bruker legemiddel mot sjukdom i skjoldbruskkjertelen, bør diskutere L-karnitin med legen sin før dei tek eventuelt det i bruk.

Ver merksam på at:

  • Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten L-carnitine. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.  

  • Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).    

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.  

  • Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.   

Other websites from NAFKAM: