Klaseormedrue ved kreft

Klaseormdrue har tradisjonelt vore brukt mot plager i overgangsalderen. Verknaden er usikker, men planten ser ikkje ut til å påverke hormon eller auke risikoen for brystkreft. Han blir vanlegvis tolerert godt, men personar med lever- eller hormonfølsame sjukdomar bør vere varsame.
Bilete
Fotografi av plante mot sort bakgrunn.
Illuastrasjonsfoto: mostphotos.com

Denne informasjonen er berre meint som rettleiing, og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid drøfte eventuell bruk av alternativ behandling med legen din. 

1. Kva er det? 

Klaseormdrue er ein plante frå Nord-Amerika. Rota blir ofte brukt for å lindre plager i overgangsalderen, som til dømes heitetokter. Nokre som har hatt brystkreft får slike plager etter behandling, og derfor har planten blitt interessant for dei.  

2. Verkar det? 

Forskinga viser ulike resultat. Nokre studiar tyder på at klaseormdrue kan hjelpe mot heitetokter, medan andre ikkje finn nokon tydeleg verknad. Forskinga har ikkje funne teikn til at planten påverkar hormon som østrogen, eller at han aukar risikoen for brystkreft eller tilbakefall.  

3. Er det trygt? 

Klaseormdrue blir vanlegvis tolerert godt ved kortvarig bruk. Kunnskapen om langtidsbruk og om korleis planten verkar saman med legemiddel er liten og avgrensa. 

3.1 Biverknader 

Dei fleste får ingen eller berre milde plager. Nokre kan få biverknader som til dømes: 

  • mageplager 

  • hovudverk 

  • svimmelheit 

Det er meldt om enkeltvise tilfelle av leverproblem, som vert knytte til bruk av klaseormdrue.  

3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame 

  • Personar med leversjukdom eller tidlegare leverproblem 

  • Personar med hormonfølsame sjukdomar 

  • Gravide og ammande (det manglar trygg kunnskap)  

3.3 Interaksjonar 

Det finst lite forsking som kan seie noko om korleis klaseormdrue påverkar legemiddel.  

3.4 Åtvaringar 

  • Stopp bruken dersom du får mørk urin, kvalme eller gulsott – dette er teikn på leverproblem 

  • Ikkje bruk planten som erstatning for medisinsk behandling.  

Ver merksam på at: 

  • Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten Black cohosh (Actaea racemosa). Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.  

  • Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).    

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.  

  • Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.   

Other websites from NAFKAM: