Dette er spørsmål som står sentralt i et nytt nordisk forskningsprosjekt ledet av seniorforsker Agnete Egilsdatter Kristoffersen ved NAFKAM. Studien skal undersøke bruk av medisinplanter og andre naturmidler, spirituelle og kroppsbaserte folkemedisinske praksiser i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.
– Jeg har forsket på tradisjonell medisin, folkemedisinske tradisjoner og andre former for komplementær og alternativ behandling i mange år nå. Det som fascinerer meg, er hvordan kunnskap om helse lever videre gjennom generasjoner og fortsatt brukes av mennesker i dag, sier Kristoffersen.
Kunnskap som går i arv?
Et sentralt mål med prosjektet er å undersøke hvordan folkemedisinsk kunnskap føres videre.
– Mye av denne kunnskapen finnes ikke nødvendigvis i bøker eller arkiver. Den tilpasses og deles gjennom erfaringer, fortellinger og praksiser mellom mennesker, forklarer hun.
Forskerne ønsker også å finne ut hvor kunnskapen kommer fra i dag.
– Er det fra foreldre og besteforeldre, eller fra bøker, internett og sosiale medier? Vi vet overraskende lite om hvordan kunnskap om folkemedisin deles og videreføres i dagens Norden.
Vil lytte før de teller
Prosjektet skal gjennomføres i to trinn. Først skal forskerne intervjue rundt 100 personer fra de fem nordiske landene. Deretter følger en stor spørreundersøkelse, med rundt 5000 deltakere.
– Vi ønsker å begynne med menneskenes egne historier. Vi vil høre hvordan tradisjonene brukes, hva de betyr for folk, og hvordan kunnskapen er blitt lært og videreført. Mye av det vi er interessert i, finnes først og fremst i folks egne fortellinger. Derfor er det viktig å lytte før vi begynner å telle, forteller hun.
Forskerne er særlig opptatt av hvordan folkemedisin brukes i dagens samfunn, ofte side om side med moderne helsetjenester.
– Det er interessant å undersøke hvordan slike praksiser inngår i folks samlede måte å håndtere helse på, sier Kristoffersen videre.
Kan gi viktig kunnskap om sikkerhet
I spørreundersøkelsen skal forskerne blant annet kartlegge opplevd nytte, eventuelle bivirkninger og dialogen brukerne har med helsepersonell om egen bruk av folkemedisin.
– Når ulike behandlingsformer brukes samtidig, trengs det kunnskap om erfaringene folk gjør seg, og hvilke utfordringer som kan oppstå. Vi vet at enkelte naturmidler og plantebaserte produkter kan gi bivirkninger eller påvirke effekten av legemidler, men vi tror det er store mørketall og høy grad av underrapportering her.
Del av beredskapen?
Forskerne ønsker også å finne ut hvordan folk ser på folkemedisin i en tid der ordet «beredskap» har fått økt oppmerksomhet.
– I lys av pandemier, krig, naturkatastrofer og sårbare forsyningskjeder er det interessant å undersøke om og hvordan folk ser på slike kunnskaper som en del av sin egen beredskap.
– Vi ønsker å forstå og formidle hvordan mennesker selv oppfatter folkemedisinens rolle innen helse, forebygging og beredskap.
Et samlet nordisk perspektiv
Prosjektet omfatter alle de fem nordiske landene og vil gi ny kunnskap på tvers av landegrensene.
– De nordiske landene har mye til felles, men behandlingstradisjonene kan likevel variere. Ved å undersøke hele regionen samtidig kan vi lære mer om både likheter og forskjeller.
Først: forstå
Agnete Kristoffersen håper prosjektet vil gi ny kunnskap om bruk, videreføringsmekanismer og sikkerhet knyttet til folkemedisin i Norden.
– Det handler altså ikke om å vurdere eller legitimere bestemte behandlingsformer, men om å dokumentere og forstå hvordan folkemedisin brukes i dag, hvilke erfaringer folk har, og hvilke utfordringer som kan oppstå. Først når vi kjenner folks historier og praksiser, kan vi få et helhetlig bilde av folkemedisinens plass i dagens Norden.
