I en fersk doktorgrad har Kiwumulo Nakandi undersøkt bruken av alternativ og tradisjonell behandling (folkemedisin) blant deltakere i Tromsøundersøkelsen som har eller har hatt kreft. Resultatene viser at de som bruker alternativ behandling, er også storforbrukere av tjenester fra den offentlige helsetjenesten.
– Noen av de mest interessante funnene, er nok at bruken av alternativ behandling ikke erstatter vanlig helsehjelp. De fleste brukerne benytter begge deler samtidig, sier Kiwumulo.
Nesten alle kreftoverleverne som hadde besøkt alternative behandlere, hadde også vært i kontakt med helsevesenet det siste året. Og, de hadde også vært oftere hos fastlege, fysioterapeut, legevakt og psykiatrisk helsepersonell enn andre kreftoverlevere.
Handler mer om opplevd helse enn krefttype
Nakandi sier at hun fant få tegn til at bruken av alternativ behandling hang sammen med selve kreftsykdommen: Krefttype, eventuell spredning, antall diagnoser og hvor lenge det var siden kreftdiagnosen, hadde liten betydning for om man brukte alternativ behandling eller ikke.
– Det ser ut til at bruk av alternativ og tradisjonell behandling er knyttet mer til hvordan folk opplever sin egen helse og livssituasjon, enn til medisinske kjennetegn ved kreften, forteller hun.
Blant kvinner var dårlig egenvurdert helse ofte forbundet med høyere bruk av alternativ behandling, mens dette ikke var like framtredende hos menn.
Ikke nødvendigvis sunnere livsstil
Kiwumulo Nakandi undersøkte også om brukerne av alternativ behandling fulgte helsemyndighetenes råd om kosthold, fysisk aktivitet, alkohol, røyking og kroppsvekt i annen grad enn andre:
-Svaret på det er i hovedsak nei, sier hun. -Totalt sett var det få forskjeller på dette mellom brukere og ikke-brukere av alternativ behandling. Men det viste noen klare forskjeller mellom ulike typer alternativ behandling.
Ulike behandlingstyper kan knyttes til ulike helsevaner
De som brukte selvhjelpsteknikker som for eksempel yoga, meditasjon og mindfulness, viste seg å være oftere fysisk aktive og mer tro mot kostholdsrådene enn andre.
-Dette kan ha betydning for hvordan man behandler alle brukere - at man ikke håndterer dem som én og samme gruppe, men bør differensiere mer overfor dem, sier Nakandi.
Behov for å snakke mer om alternativ behandling
I doktorgradsavhandlingen peker hun på at helsepersonell bør møte temaet alternativ behandling med åpenhet, fordi mange kreftoverlevere søker hjelp fra flere hold for å håndtere symptomer, bekymringer og behov som ikke alltid fanges opp i det ordinære oppfølgingstilbudet:
–Når pasienter bruker alternativ behandling, bør det ikke tolkes som at de avviser skolemedisinen, men heller forstås som en del av en bredere strategi for å ta vare på sin egen helse, avslutter Kiwumulo Nakandi.
Viktig tema og ny viten
-Nakandis doktorgradsarbeid er viktig ny kunnskap for oss som jobber i helsetjenesten, kanskje særlig rundt om på fastlegekontorene, sier Arne Johan Norheim. Han er lege, og professor ved NAFKAM/ UiT.
-Doktorgraden hennes er viktig, fordi den viser nok en gang at pasienter har en bred og variert «total helsetjeneste», og at åpen dialog og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell kan ha betydning for at de tar informerte og trygge valg for egen helse. Dette er særlig viktig for eksempel overfor kreftoverlevere.
Saken kort oppsummert:
Kiwumulo Nakandi (37) er lege, og har nylig tatt doktorgraden ved NAFKAM og UiT på kreftoverleveres bruk av alternativ og tradisjonell behandling (folkemedisin). Der fant hun blant annet at:
Kreftoverlevere som bruker alternativ behandling, bruker også mer av det ordinære helsevesenet.
Krefttype, metastaser og tid siden diagnose hadde liten betydning for bruk av alternativ behandling. Bruken så ut til å være mer knyttet til opplevd helse og egne behov, enn til sykdommens alvorlighetsgrad.
De som brukte yoga, meditasjon og mindfulness fulgte oftere det offentliges råd om kosthold og fysisk aktivitet.
Samlet sett var det få generelle forskjeller i livsstil mellom brukere og ikke-brukere av alternativ behandling.
Funnene understreker behovet for å snakke åpent om alternativ behandling i kreftomsorgen, og se pasientenes helsebehov i et helhetlig perspektiv.
Les avhandlingen: Multiple Pathways to Health: Traditional and Complementary Medicine Use Among Norwegian Cancer Survivors av Kiwumulo Nakandi (UiT, 2026)
Les også: Ny stipendiat ved NAFKAM (12.11.2020)
