Norge har hatt en stor vekst i innvandring de siste tiårene, og i 2023 utgjorde innvandrere nesten en femtedel av den norske befolkningen. Av de ikke-vestlige etniske minoritetsgruppene er pakistanere en av de største gruppene i Norge.
Tidligere forskning viser at pakistanske innvandrere har kroniske helseplager som diabetes og høyt blodtrykk, og at de oppsøker fastlegen sin i hyppigere grad enn den etnisk norske befolkningen gjør. Dette forteller Saliha Khalid, Ph.D-student ved NAFKAM.
- Mitt prosjekt handler om å kartlegge og undersøke pakistanske innvandreres helsevaner og bruk av tradisjonell medisin, samt samle kunnskap om deres forståelse av helse og hva som er viktig for dem for å opprettholde helse og behandle sykdom, sier Khalid.
- Vi mangler kunnskap om bruk av tradisjonell medisin
For å forstå hva som er viktig for helsen i denne befolkningsgruppen, har Khalid gjennomført 24 intervjuer med pakistanske innvandrere. Deltakerne i denne studien er enten født i Pakistan (første generasjon innvandrere) eller født i Norge med foreldre født i Pakistan (andre generasjons innvandrere).
- Jeg tror det var lett for deltakerne i denne studien å snakke om bruk av tradisjonell medisin med meg fordi jeg også er fra Pakistan og har samme kultur. Deltakerne i studien fortalte hva som var viktig for dem for å ta vare på helsa og hva de gjorde i det daglige for å holde seg friske, sier Khalid.
Fra tidligere forskning vet man at innvandrere fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam ikke alltid får med seg helseinformasjon fra myndighetene. Årsakene til dette kan være problemer med å finne relevant informasjon og at informasjonen ikke er tilgjengelig på det språket man ønsker. Dette kan være grunn til at mange benytter tradisjonell medisin.
- Noen produkter kan ha en negativ innvirkning på legemidler og dette kan gi alvorlige følger. Det er mange som ikke er oppmerksomme på dette. Bevissthet rundt risiko forbundet med tradisjonell medisin er viktig for å ivareta pasientsikkerheten. Derfor er det så viktig at vi får mer kunnskap om dette, sier Khalid, som har farmasiutdanning fra Pakistan.
Neste steg: Stor spørreundersøkelse med mål om 1000 deltakere
Selv om hun ikke kan gå i detaljer om funnene før studien er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, forteller hun at det ikke er så store forskjeller mellom første- og andre- generasjons innvandrere bruk av tradisjonell medisin.
Khalid og hennes kollegaer følger i disse dager opp intervjustudien med en stor spørreundersøkelse blant første- og andre-generasjons innvandrere. Formålet er å finne ut hvor stor andel av den pakistanske befolkningen i Norge som bruker de tradisjonelle behandlingene som kom frem i intervjuene.
- Vi håper så mange som mulig vil svare på denne undersøkelsen når de i løpet av de neste ukene blir invitert via e-post. Resultatene av prosjektet kan gagne både pakistanske innvandrere og helsesektoren, i form av bedre forståelse og kommunikasjon, sier hun.
