Hansen, som nylig tok doktorgraden sin ved NAFKAM, sier at det manglet studier over lang tid som handler om hva som er viktig for pasienter med kreft. Da han ble med i PATH-prosjektet, var han opptatt av å lære mer om perspektivet til personer som var i, eller hadde vært under kreftbehandling.
Grunnlaget for doktorgradsprosjektet til Hansen var en studie hvor ti personer med tykktarmskreft ble fulgt i omtrent ett år. Det ble gjort 46 intervjuer med deltakerne, og dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse, som innebar å søke etter temaer og mønstre på tvers av intervjuene.
Forskerne bak PATH-prosjektet valgte å ta for seg personer med kreft fordi det er en pasientgruppe som bruker et bredt utvalg av alternative behandlinger og egenbehandlinger, ifølge tidligere undersøkelser.
- Prosjektets mål var å lære mer om pasientforløp ved kreft og identifisere hva som er viktig for pasientene. Kreftsykdom er mye mer enn svulster og behandling, det påvirker alle områder av livet. Ved å se nærmere på hva som er av betydning for personer med kreft, kan man på sikt forbedre personsentrert behandling i helsetjenester, sier Hansen.
Hverdagslige ritualer får forsterket betydning
Deltakerne i studien hadde ulike forløp av sykdom og behandling, men noe gikk igjen:
- Familie- og venneforhold var viktig for alle, dog på litt forskjellige måter. Og mange brukte sin egen kultur og handlinger knyttet til god helse, som å være ute i naturen, gå tur, plukke bær, og lignende. Mange ble særlig bevisst på de små, hverdagslige tingene som vi gjerne tar for gitt, men som virkelig betyr noe i livet, sier han.
Han forteller at det ble tydelig at kreftsykdom er dynamisk, og at deltakernes mål, behov og verdier endret seg over tid.
- Det er vanlig med senskader etter kreft og kreftbehandling, og mange frykter at kreften kan komme tilbake. Mange opplever derfor at selv om de er friskmeldt, er de ikke helbredet. Stadig flere overlever kreft, men mange opplever å være i en overgangsperiode resten av livet. Andre mestret å forsone seg med tilstanden og fortalte at de har fått et nytt og bedre perspektiv på livet, sier Hansen.
- Kan forbedre kreftomsorgen
Hansen håper at kunnskapen fra denne studien kan brukes til å forstå og videreutvikle personsentrert kreftomsorg.
- Det som betyr noe for pasienter i og etter behandling kan være av interesse for lovgivere, kreftorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner eller andre som ønsker å lære om forløp ved kreft fra et pasientperspektiv, sier han, og legger til:
- Økt samarbeid og forståelse for pasientenes perspektiv er avgjørende for fremtidig utvikling av helsetjenester.
Les Frank Hansens avhandling her: Munin: På bedringens vei (uit.no)
Les mer: Komplementær behandling ved kreft og årsaker til bruk
