Bruk av kosttilskudd ved demens – stor fare for feilaktig bruk

Doktorgradsprosjektet til Hilde Risvoll avdekket store utfordringer i sikkerheten til personer med demens som bruker kosttilskudd.  

Govva
Bilde av en eldre sine hender som holder en pilleboks

Hilde Risvoll tok nylig doktorgrad i helsevitenskap. Der undersøkte hun bruken av kosttilskudd blant personer med demens, og hvordan ulike helsepersonell forholder seg til sikkerhetsutfordringer ved slik bruk hos pasienter med demens.  

Personer med demens glemmer lett og kan mangle oversikt og dømmekraft, og dette kan påvirke sikkerheten ved legemiddelbruk og dermed også ved inntak av kosttilskudd. I prosjektet er også urter og sammensatte preparater inkludert i begrepet kosttilskudd. Selv om mange tenker på kosttilskudd som naturlige og ufarlige, så kan enkelte kosttilskudd gi bivirkninger ved bruk og reagere negativt med legemidler. 

- I min jobb som lege og nevrolog ved en demensklinikk, fikk jeg ofte spørsmål fra pasienter og pårørende om bruk av kosttilskudd. De ville vite om midlene virket, var trygge, og om de var ok å kombinere med legemidler som ble foreskrevet av lege. Det var disse spørsmålene som var utgangspunktet for doktorgradsprosjektet mitt ved NAFKAM, sier Risvoll.  

Kaos i bruk av kosttilskudd  

Risvoll tror at de fleste personer med demens som bruker kosttilskudd, gjør det med mål om å forbedre hukommelsen. Men nettopp den sviktende hukommelsen gjør at det kan bli rot i inntaket.  

 - Pårørende fortalte om kaotiske tilstander i hjemmet, hvor det var legemidler og kosttilskudd om hverandre i skuffer og skap, til og med i mikrobølgeovnen. Risikoen blir jo at den med demens kan bruke for store doser med kosttilskudd, ta kosttilskudd i stedet for legemidler, eller bruke kosttilskudd som har uheldig virkning sammen med legemidler. Tar de mange tabletter med kosttilskudd i stedet for én på grunn av glemsomhet, øker det faren for bivirkninger.  

Gjennom prosjektet sitt gjorde Risvoll flere undersøkelser, dels for å kartlegge bruken av kosttilskudd blant personer med demens, og dels for å samle erfaringer fra pårørende og ulike helsepersonell.  

Apotekansatte, ansatte i hjemmetjenesten og fastleger ble inkludert i forskningsprosjektet og det viste seg at helsepersonell hadde lagt merke til usikker bruk av kosttilskudd blant personer med demens. Flere var bekymret og en del hadde iverksatt tiltak for å øke sikkerheten.  
  
- De viktigste funnene er at alle typer helsepersonell har registrert fare for feilaktig bruk av kosttilskudd blant pasienter med demens. En stor andel av personene med demens fikk ikke hjelp til å ta kosttilskuddet riktig. Vi fant også at 11 % av de som brukte kosttilskudd hadde en potensiell negativ interaksjon med legemiddel. Dette utgjør en betydelig risiko for feilbruk og pasientskader. Jeg skjønner godt at det blir vanskelig for helsepersonell å skulle ha kontroll på dette, spesielt under tidspress, sier Risvoll.  

Hvem har ansvaret for sikkerheten?   

Det finnes ingen føringer for hvem som er ansvarlig for å følge opp bruk av kosttilskudd hos personer med demens, og de ulike gruppene av helsepersonell som deltok i studiene hadde ulike meninger om dette: Apotekansatte og ansatte i hjemmetjenesten mente at fastlegene burde ha hovedansvaret, mens fastlegene selv mente at hjemmetjenesten og pårørende burde ta mer ansvar.  

Fastlegene var ikke innstilt på å ha et overordnet ansvar. Hovedgrunnen til at fastleger ikke ønsket å ta ansvaret var manglende lover og regulering av kosttilskudd, som gjør at det ikke er krav om studier angående effekt, risiko. Noen ganger er det også vanskelig å vite hvilke virkestoff som er i kosttilskuddet. Således var det ingen av helsearbeiderne som var villige til å ta fullt ansvar for problemet.   

Risvoll håper at det vil komme mer fokus på dette sikkerhetsaspektet i utdanning av helsepersonell, slik at de helsepersonell kan få mer kunnskap om direkte og indirekte risikoer knyttet til kosttilskudd, inkludert bivirkninger, interaksjoner og fare for feilmedisinering hos personer med demens, og også økonomisk utnyttelse av disse.   

- Jeg vil oppfordre helsepersonell til å begynne å spørre pasientene og deres pårørende om bruk av kosttilskudd for å sikre tryggest mulig bruk, sier hun.  
  
Risvolls veileder, professor Frauke Musial, håper på det samme.  
  
- Hilde har avdekket en betydelig utfordring i omsorgen for personer med demens. Resultatene viser at det er behov for økt bevissthet rundt problemet, og også en tydeligere avklaring av ansvarsforholdet knyttet til bruken av kosttilskudd hos personer med demens, sier Musial og fortsetter:  

- Jeg mener det er viktig å tilby opplæring til de involverte yrkesgruppene og gi tilgang til uavhengig informasjon om effekter og potensielle bivirkninger av kosttilskudd.  

Les Risvolls avhandling her: "Health care professionals’ caretaking of persons with dementia who use dietary supplements"  

  

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: