Kreftbehandling kan være tøft for både fysisk og psykisk helse, og forskning viser at mange unge mennesker synes de har fått for lite oppfølging etter å ha blitt friskmeldt. Samtidig opplever mange at det å ha en aktiv livsstil og tilbringe tid utendørs, ofte gir god effekt på både fysisk og psykisk helse.
Nå skal det forskes på bruk av utendørsterapi som rehabilitering for unge kreftoverlevere. Unge mennesker er valgt ut fordi de jevnt over er en mer sårbar gruppe enn godt voksne mennesker. Forskning viser at unge kreftoverlevere har svakere forutsetninger for å skape seg et tilfredsstillende liv, sammenliknet med friske jevnaldrende. Det er påfallende mange av dem som sliter psykisk, føler seg ensomme og utvikler en usunn livsstil. De har også en høyere risiko for både å utvikle kronisk sykdom og få kreft igjen. Mange kommer seg verken ut i jobb eller studier.
I de få studiene om unge kreftoverlevere i utendørsterapi, ser man blant annet at deltakere føler seg mer sosialt inkluderende, har en sterkere selvfølelse og har fått et høyere fysisk aktivitetsnivå etter å ha tilbrakt tid sammen med andre i villmarken. Svakheten med disse studiene er at deltakerne ikke har blitt sammenliknet med andre grupper kreftoverlevere, og derfor kan man ikke si om effektene skyldes at deltakerne har fått en pause fra hverdagslivet, om det er naturopplevelsene i seg selv som har gitt disse resultatene – eller om det er en kombinasjon. Man har heller ikke kunnet si om effektene var midlertidige, eller vedvarte.
En internasjonal forskergruppe vil derfor forske mer spesifikt på hvordan utendørsterapi faktisk kan påvirke helsen hos unge som har overlevd kreft. Prosjektet ledes av dosent Mats Jong ved Mittuniversitetet, og leder av NAFKAM, professor Miek Jong.
Studien er en såkalt pilotstudie, der er målet er å utvikle og teste et friluftsprogram som har som mål å forbedre helse og velvære blant unge kreftoverlevende, samtidig som man skal se om det er grunnlag for en større, mer omfattende studie. Følgende punkter skal utredes:
1. Er det gjennomførbart?
2. Kan programmet brukes som basis for videre, mer omfattende studier?
3. Hvordan blir opplegget mottatt av deltakerne?
Mittuniversitetet skal utvikle en sikkerhets- og risikoplan for studien, som i detalj beskriver mulige risikoer, sikkerhetstiltak og andre kontrolltiltak som vil være forbundet med gjennomføring av studien. Dette vil også være avgjørende for om det er mulig å godkjenne utendørsterapi som rehabiliteringsform.
Hvordan gjøres det?
Totalt deltar 40 personer i alderen 16 til 30 år, som enten har eller har hatt kreft. Deltakerne fordeles på fire ulike grupper, som skal utføre hver sine prosjekter i løpet av sommermånedene 2021 (forutsatt at det er mulig å gjennomføre - med tanke på pandemien).
De to første gruppene skal tilbringe åtte dager i villmarken i Höga Kusten i Midt-Sverige. Det er planlagt at deltakerne skal sove ute, gjøre gruppeoppgaver m.v.
De to andre gruppene skal tilbringe like mange dager på spahotell. Grunnen til at spahotell blir valgt for kontrollgruppene, er at deltakerne skal slappe mest mulig av slik at det blir tydelig stor forskjell på aktiviteten i gruppene. Senere på høsten skal alle deltakere inn til et kortere opphold av samme type som de har vært med på tidligere. Deretter skal alle deltakere intervjues om hvordan det har gått, og helseeffektene skal sammenliknes, før prosjektet evalueres i sin helhet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2023.
Samarbeidspartnere
Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med deltakere fra Mittuniversitet, UiT Norges arktiske universitet, Sørlandet Sykehus, University of California, University of San Fransisco og organisasjonen See You At The Summit.
I tillegg bistår ulike interessentgrupper med rådgivende funksjoner: Föreningen Ung Cancer, Maxa Livet (Barncancerfonden), Svenska Överlevnadssällskapet, Länsstyrelsen Västernorrland og Region Västernorrland.
Studien blir finansiert med hjelp av Ekhagastiftelsen og Sjöbergstiftelsen.
Mer informasjon om studien finnes her: https://www.miun.se/waya
