Mål for studien
På klinikken for psykosomatikk og traumer på Sørlandet sykehus i Kristiansand er den alternative behandlingsformen kraniosakralterapi (KST) en del av det terapeutiske behandlingstilbudet. Målet med denne studien var å undersøke verdien av slik terapi som et tillegg til psykoterapibehandling til sterkt traumatiserte pasienter inkludert de med posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke tegn og symptomer hos pasienten som fører til bruk av KST-behandling, målene for behandlingen, terapeutenes behandlingsfilosofi, hvordan tegn på bedring defineres og hvilken risiko som er involvert ved bruk av disse behandlingsformene (psykoterapi og KST).
Hvorfor er dette viktig å forske på?
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan oppstå etter ekstremt truende eller traumatiske opplevelser. Vanlige symptomer er at personen gjenopplever traumet (i form av mareritt, gjenopplever hendelsen på nytt eller har angst), og unngår ting som kan minne om den traumatiske hendelsen. I tillegg opplever personen ofte skam og skyldfølelse, har destruktiv atferd, opplever psykosomatiske symptomer, somatiske lidelser, smerter og symptomer ved aktivering av traumet. Eksempler på dette kan være følelsen av å stå på kanten av et stup, være lettskremt, å føle sinne eller søvn- og konsentrasjonsproblemer.
PTSD er et alvorlig problem i vestlige samfunn, og det er essensielt å kunne tilby en effektiv behandling. Traumefokusert kognitiv behandlingsterapi (TFCBT) er en spesialisering innen kognitiv behandlingsterapi (CBT) som inneholder mange spesifikke og kunnskapsbaserte teknikker for å hjelpe pasienter å overvinne en traumatisk opplevelse. Den fokuserer hovedsakelig på å endre hvordan personen tenker og handler. Denne terapien brukes vanligvis til å behandle PTSD.
I følge kraniosakralterapeutene kan en lett, manuell manipulering av ryggsøylen og ledd påvirke sensoriske, motoriske, kognitive og emosjonelle prosesser i nervesystemet. Grunnleggeren av denne terapiformen, John E. Upledger beskriver systemet hypotetisk; som et halvlukket, hydraulisk system som lager og sirkulerer ryggmargsvæsken.
Man vet også at traumatiske opplevelser kan forårsake smerter i kroppen. Dette indikerer at det kan være viktig å behandle kroppen, i tillegg til psyken.
Metode
Vi brukte en kvalitativ tilnærming for å innhente informasjon om kraniosakralterapi fra terapeutene, og for å undersøke hvordan denne intervensjonen brukes i praksis. Vi intervjuet terapeutene som arbeidet på klinikken hver for seg, og sammen i et gruppeintervju (fokusgruppe). Poliklinikken har 11 terapeuter inkludert daglig leder. Deltakerne var ulikt skolerte, og var utdannet som psykolog, psykiater, helsefagarbeider, fysioterapeut, spesialist i samfunnsmedisin, mental helse/psykoterapeut og kraniosakralterapeut. Alle terapeutene hadde lang erfaring med å behandle pasienter med alvorlige traumer (se tabell 1 i artikkelen). Vi foretok intervjuene på klinikken i arbeidstiden, og åtte av elleve terapeuter ville delta. Fem terapeuter deltok i gruppediskusjonen. Forsker Trine Stub foretok intervjuene.
Resultatene av studien
I følge terapeutene på klinikken benyttet de en helhetlig (holistisk) behandlingsstrategi. Denne strategien reflekterer terapeutenes syn på pasientene som hele personer, deres egen rolle som terapeut og deres behandlingsfilosofi.
For å få tilgang til følelser og traumer hos pasientene, brukte terapeutene en utprøvende tilnærming som kombinerte forskjellige teknikker som Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) terapi, sensomotorisk psykoterapi, fortellingseksponering (narrativ) og pusteterapi. Begrunnelsen for å bruke kraniosakralterapi som et tillegg til psykoterapi var at pasienter med smerter er mindre kognitivt til stede fordi smertene tar all deres oppmerksomhet og bruker opp de mentale og kroppslige ressursene som pasienten vanligvis har tilgang til.
Behandleren Solveig understreket fordelen med å tenke holistisk, samt å forstå forbindelsen mellom hode, nakke og kropp som en helhet. Hun opplevde det som meningsfylt å få tilgang til følelser og minner gjennom kroppen. Hun sa:
På denne måten støtter vi organismens selvhelbredende krefter.
Behandleren Maria mente at opplevelser lagres i kroppen. Samtidig ignoreres kroppen ofte av disse pasientene: Det er kroppen pasientene rømmer fra. Hun sa:
Etter behandling med Nora er de mer klare for terapi [psykoterapi (forskerens kommentar)].
De overordnede behandlingsmålene var å øke pasientenes kontroll over sine følelser og gi dem noen selvhjelpsverktøy. Tegn på bedring ble definert som evnen til å omgjøre og moderere negativ atferd. I stedet for å ty til selvdestruktiv atferd som for eksempel beruselse med alkohol eller narkotika, ble pasientene oppfordret til å gjøre noe godt for seg selv – for eksempel å besøke en venn. Behandleren Bente mente at pasientene må forstå at smerter ikke alltid er konstante - de kan forsvinne. Hun uttrykte lettelse når pasientene spør:
Hva kan jeg gjøre for å være god mot meg selv og løse vanskelige situasjoner på en mindre destruktiv måte?
Da tar de kontroll over livet sitt. Bedre selvfølelse, deltakelse i sosiale aktiviteter som har vært vanskelig før, samt bedre søvn ble også vurdert som tegn på bedring. Ifølge terapeutene ble mange pasienter verre i løpet av behandlingen, spesielt i begynnelsen. Noen ganger var denne forverringen så alvorlig at pasientene avstod fra videre behandling. Vanskelige tilfeller ble ofte presentert for teamet, og andre tilnærminger og alternative behandlingsmetoder ble diskutert. Dette resulterte ofte i at perspektivet endret seg og man fant alternative tilnærminger og behandlingsforslag. Behandleren Amalie uttalte:
Jeg mener at dette er en veldig viktig faktor. Jeg er helt overbevist om det. Hvis vi praktiserte uten å ha kollegaer og den kunnskapen som er her, ville vi hatt problemer.
Frem til nå har det ikke blitt registrert noen bivirkninger av behandlingene ved klinikken. Forskerne mente at årsaken til dette er trolig at terapeutene er godt kvalifisert. De er vant til å behandle alvorlige tilfeller og har etablert rutiner for å takle disse. Dessuten ble pasienter som ikke var egnet for terapi overført til andre avdelinger på sykehuset eller andre institusjoner i kommunen.
Forskernes konklusjon
Data fra denne kvalitative studien viste at pasienter med komplekse traumer inkludert PTSD kan dra fordeler av et helhetlig behandlingstilbud med en blanding av forskjellige behandlingsformer, inkludert kraniosakralterapi. Ifølge deltakerne var denne behandlingsformen spesielt fordelaktig for pasienter som ikke hadde nytte av psykoterapi på grunn av sterke fysiske smerter. For å redusere muligheten for at sterkt traumatiserte pasienter blir skadet, bør kraniosakralterapi bare utøves i samarbeid med psykoterapeuter eller annet kvalifisert helsepersonell som arbeider i institusjoner underlagt helsetjenesten. Det anbefales at klinikken utarbeider rutiner for å dokumentere eventuelle bivirkninger av behandlingen.
