Bakgrunn
Healing omtales med mange navn (healing, Reiki, håndspåleggelse, helbredelse osv.). Det har vært brukt i de fleste kulturer opp gjennom tidene, og er fortsatt mye brukt i Norge: I 2018 brukte 2,1% av alle nordmenn healing [1], 17% oppga at de hadde brukt healing en eller annen gang i løpet av livet [2] . Blant syke mennesker er tallene høyere. Blant kreftpasienter i Nord-Norge oppga 33% å ha brukt healing [3] mens 34% av de som var plaget av amalgamrelaterte plager oppga det samme [4].
Siden mange mennesker i Norge bruker healing ønsket vi å kartlegge hvem som bruker det, hva de bruker det for, og hvilke virkninger og eventuelle bivirkninger de opplevde i forbindelse med healingen.
Metoden vi brukte for å samle data
I perioden januar 2016 til 2017 samarbeidet vi med Sørlandet Sykehus om en studie av klienter som selv oppsøkte to ulike healere i Arendal. Vi inkluderte bare klienter som kom for første gang med plagen de ville ha hjelp til.
Da de kom til healer første gang, fylte de ut et spørreskjema der de oppga et hovedsymptom og et eventuelt tilleggssymptom som var årsak til at de oppsøkte healer. Deretter skulle de oppgi i hvilken grad disse plagene påvirket en spesiell aktivitet som var viktig for dem, og i hvilken grad plagene påvirket velværet deres. Til dette brukte vi to skalaer:
Skalaen for plagenes intensitet gikk fra 0 til 6, der 0 var «så bra som det kan være», og 6 var «så ille som det kan være». Skalaen for hvordan plagene hemmet aktivitetsnivået og velværet deres, gikk fra 1 til 6 med samme forklaringer av ytterpunktene. Til sammen 100 personer ble inkludert i studien. Alle fylte ut spørreskjemaet i forkant av behandlingen, og 92 av dem besvarte det på nytt etter siste behandling.
Dette fant vi
De fleste som oppsøkte healerne var kvinner (80%), med en gjennomsnittlig alder på 48 år. Nesten halvparten av deltakerne hadde universitetsutdannelse, og mer enn 2/3 hadde relativt høy inntekt (mer enn 550 000 kr).
Tre fjerdedeler av deltakerne hadde sammensatte plager, og for 60% av disse hadde plagene vart i over 5 år. Plagene besto i all hovedsak av smerter (48%), angst og depresjon (29%), utmattelse/tretthet (14%) eller kombinasjoner av disse.
Da deltakerne oppsøkte healerne var scoren for hovedplagen 4,9 og tilleggsplagen 4,5 i snitt. Aktiviteten de hadde oppgitt (arbeidsevne og evne til sosial aktivitet) hadde en gjennomsnittlig score på 4,7 mens velvære hadde en gjennomsnittlig verdi på 4,3. Etter at deltakerne hadde fullført behandlingen (4 behandlinger i snitt) hadde den gjennomsnittlige verdien for hovedsymptomet gått ned til 2,1 og tilleggssymptomet gått ned til 2,3. Deltakernes gjennomsnittlige verdi for aktivitet hadde gått ned til 2,4 mens velvære var redusert til 2,1. Dette utgjorde en reduksjon på ca 50% på alle punktene:
Litt over halvparten av pasientene oppga bivirkninger av behandlingen de hadde fått. De fleste av disse rapporterte om tretthet (24%), smerte (8%), hodepine (5%) og forverring av eksisterende plager (2%). De fleste av plagene som ble rapportert etter behandlingen var så milde og kortvarige at de faller innenfor det vi normalt kaller førstegangsforverring.
Betydning av funnene
En selvrapportert reduksjon på 50% av plagene og 50% økning i aktiviteter pasienter regner som viktige for dem (som f.eks. evne til å jobbe og å være sosial), regnes generelt som klinisk relevant.
Begrensninger ved studien
Det ble ikke kontrollert for andre faktorer enn healingen, og det var ingen kontrollgruppe i denne studien. Forbedringene var pasientrapporterte opplevelser som ikke er etterprøvd klinisk.
Dermed kan ikke studien bekrefte at det var healingen som reduserte deltakernes plager.
Studiedeltakerne hadde selv valgt å gå til healer og betalte fra egen lomme for behandlingene, så vi kan ikke se bort fra muligheten av at deres ønsker og håp om å bli bedre kan ha skapt forventningseffekter til behandlingen.
Konklusjon
Studiedeltakerne rapporterte betydelig forbedring av plager, velvære og aktivitetsnivå etter relativt få behandlinger. Bivirkningene som ble rapportert var relativt få, milde og kortvarige. Behandlingen ble derfor ansett som trygg å bruke.
Denne artikkelen er basert på rapporten Self-Reported Effects of Energy Healing: A Prospective Observational Study With Pre–Post Design i tidsskriftet Explore, og er skrevet av undertegnede, Trine Stub, Olav-Knudsen-Baas, Anne Helseth Udal og Frauke Musial.
Referanser
1. Bruk av alternativ behandling i Norge 2018 [https://nafkam.no/sites/default/files/2019-07/NAFKAM-2018%20rapport%20finale%20250619_0.pdf]
2. Bakken K, Melhus M, Lund E: Use of hypnotics in Sami and non-Sami populations in northern Norway. Int J Circumpolar Health 2006, 65(3):261-270.
3. Risberg T, Lund E, Wist E, Kaasa S, Wilsgaard T: Cancer patients use of nonproven therapy: a 5-year follow-up study. J Clin Oncol 1998, 16(1):6-12.
4. Kristoffersen AE, Musial F, Hamre HJ, Bjorkman L, Stub T, Salamonsen A, Alraek T: Use of complementary and alternative medicine in patients with health complaints attributed to former dental amalgam fillings. BMC Complement Altern Med 2016, 16:22.
Ved å klikke på knappen nedenfor kan du lese andre populærvitenskapelige artikler fra våre forskere.
