10 år siden "alternativ-NOUen"

Det har gått nesten elleve år siden den første offentlige utredningen om alternativ behandling, NOU1998:21 ble publisert. Denne la grunnlaget for opprettelsen av både NAFKAM, NIFAB, SABORG, registerordningen og Lov om alternativ behandling.

Vinjar Fønnebø, Jarle Aarbakke og Dagfinn Høybråten
Vinjar Fønnebø, Jarle Aarbakke og Dagfinn Høybråten var alle sentrale aktører da NOU-rapporten ble utarbeidet Foto: Christel Slettli Hansen, NIFAB

Utvalget som jobbet med utredningen ble ledet av Tromsøs universitetsrektor, Jarle Aarbakke, og fikk også sitt navn etter han: Aarbakkeutvalget. I dag er Jarle Aarbakke fortsatt stolt av det arbeidet som ble lagt ned og av resultatene som fulgte av det:

Stort politisk gjennomslag

- Ja, helt klart. Det er ganske sjelden at en NOU fører til et så stort gjennomslag politisk og får så mye oppfølging, sier Aarbakke.

Han tror den største forandringen som har skjedd siden NOUen ble lagt frem er at alternativ behandling er blitt mer offentlig akseptert.

- Arbeidet utvalget vårt gjorde og den påfølgende politiske behandlingen har gjort at alternativ behandling på en helt annen måte er blitt legitimert. I dag kan man stå frem som utøver av alternativ behandling i det offentlige rom og fortsatt bli tatt seriøst, sier Aarbakke.

Et tidsskille

Vinjar Fønnebø, som leder Nasjonalt Forskningssenter innen Alternativ og Komplementær Medisin (NAFKAM) gikk i sin tale så langt som å kalle tidspunktet for fremleggelse av NOU som et tidsskille i Norge på dette feltet. Spesielt blant leger har han opplevd en stor forskjell.

- Før 1998 var det fullt akseptabelt å uttrykke sin arroganse til alternativ behandling i det offentlige rom. Jeg har siden den gang ikke opplevd at det har skjedd igjen, sa Fønnebø i sin tale.

Et av de mest sentrale punktene i NOUen var et økt behov for forskning på området. I 2000 ble NAFKAM opprettet, og Fønnebø ansatt som leder av forskningssenteret.

- Som leder av NAFKAM føler jeg helt klart at jeg får være med å gjøre en forskjell på et viktig område i mange menneskers hverdag. Før ble det drevet spredt forskning i små miljøer her i Norge, og atmosfæren var mye mer preget av konflikt og arroganse. Jeg tror NOUen i seg selv forandret det. Ved hjelp av bred politisk enighet i regjeringen og ikke minst i stortinget, ble dette løftet opp som noe vi måtte forholde oss til og få inn i et ordnet system. Myndighetene tok ansvar for å skaffe kunnskap og informasjon til befolkningen, sier Fønnebø.

2009: Klart for fase 2?

Dagfinn Høybråten ble flere ganger trukket frem som en viktig brikke i de politiske grepene som ble tatt rundt alternativ behandling i etterkant av NOU-rapporten. Han var helseminister da NOUen ble lagt frem i -98. Han er fornøyd med å se at veldig mange av tiltakene som ble foreslått den gang er gjennomført, men mener det er nå er på tide å gå inn i fase to av prosjektet.

- De offentlige myndighetene må engasjere seg sterkere. De må føre tilsyn og kontroll og bidra med oppfølging. Det er for svake pasient- og forbrukerrettigheter. Det er fortsatt et virvar av tilbud og tilbydere der ute. Dersom alternative behandlere ønsker å bli integrert i det offentlige helsevesenet, må de også finne seg i at myndighetene øker engasjementet og blander seg mer, sier en engasjert Høybråten over en kopp kaffe.

Han legger så frem følgende forslag: - Vi trenger en samhandlingsreform i samhandlingsreformen. Det må tas noen tydelige grep for å få ordentlig tyngde i dette. Vi må blant annet bygge en større kunnskapsplattform. En slik kunnskapsplattform skal fungere som en møteplass mellom myndigheter, alternative behandlere, forskningsmiljøene, og folk flest. Høybråten trekker frem økt forskning som et viktig bidrag til en slik kunnskapsplattform.

Utdanning sentralt

Jon Petter Lindeland er leder for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, et av de største forbundene for alternative behandlere i Norge. Også han deltok på markeringen i går, og hans stikkord til videre utvikling var utdanning.

- Jeg tror det er veldig viktig å få utdanningen av alternative behandlere opp på høyskolenivå. Det vil løfte hele bransjen. Jeg tror også at det vil bli stadig viktigere å kunne vise til dokumentasjon for å få gjennomslagskraft. Da må vi utdanne personer som har kompetansen til å ta seg av dette.

Lindeland mener også at registerordningen, slik den fremstår i dag, ikke fungerer. For å skrives inn i Brønnøysundregisteret som alternativ behandler må man være medlem av et forbund. Deretter er det opp til forbundene å stille krav til medlemmene.

- Inngangsbilletten for å komme inn er for lav. Det stilles ikke fagkrav for å være medlem, og noen forbund er mer opptatt av å sikre en høy medlemsmasse enn kvalitet blant sine medlemmer.

Fortsatt lang vei å gå

Om markeringen var en gylden anledning for utvalget, politikere og behandlere til å klappe seg selv på skulderen, var det altså en samstemt enighet om at det fortsatt var en lang vei igjen å gå. Jarle Aarbakke forklarte det slik:

- Jeg har et svingende følelsesliv når det gjelder dette. Som utvalgets leder, TV-titter og avisleser kjenner jeg at jeg er en blanding av stolt og rasende.

Han viser igjen til NOUens gjennomslagskraft og en annen bevissthet og legitimitet knyttet til alternativ behandling. På den annen side mener han at dagens avisoverskrifter og argumentasjon kan gi inntrykk av at diskusjonene og kunnskapsnivået ikke har flyttet seg av flekken.

- Det blir brukt akkurat de samme argumentene, og man ligger i skyttergraven og skyter på hverandre på samme måte som man alltid har gjort. Det oppleves som utrolig historieløst.

Se også innslag på NRK

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: