I Legeforeningens nye retningslinjer for smertelindring er akupunktur blant behandlingstiltakene som foreslås.
- Dette er helt i tråd med praksis, sier Arne Johan Norheim, som er allmennlege og akupunktør. Norheim brukte selv akupunktur på pasienter da han jobbet på Aker sykehus for tjue år siden. Han hevder at behandlingen siden den tid har vært en del av sykehusenes smertebehandling.
- Vi kan jo stille spørsmål ved om akupunktur lenger er alternativ behandling, sier Norheim.
Målbar effekt
Norheim tror akupunktur lettere blir godkjent innenfor det offentlige helsevesenet fordi man til en viss grad kan bruke en skolemedisinsk tilnærming for å forklare hvorfor pasienter opplever effekt.
- Nålestikkene setter i gang en del fysiologiske prosesser i kroppen som vi er kjent med og kan måle. Dette er ikke noe svevende eller ukonkret, men en håndgripelig behandling. Det gjør den lettere å ta til seg for sykehusansatte.
Naturlig del av smerteklinikk
Overlege ved Smerteklinikken på UNN, Just Thoner, mener også at det er naturlig at akupunktur kommer inn under legenes retningslinjer. Hans avdeling har brukt akupunktur over lengre tid, og han tror ikke dette oppleves som kontroversielt.
- Vi må være villige å se litt utenfor det skolemedisinske, mener Thoner, som er fagansvarlig på seksjonen. Klinikken bruker også tankefeltterapi i sin behandling av pasienter.
Kun ved kronisk smerte
- Medikamentell behandling har dessverre ofte bivirkninger. Ved behandling som strekker seg over måneder og år må man også ta hensyn til eventuell avhengighetsproblematikk, sier Thoner.
Han understreker at det er kun i behandling av kronisk smerte, altså smerte som vedvarer over lengre tid, at avdelingen bruker alternativer til konvensjonell medisin.
Helhetlig tilnærming
Fordi kronisk smerte ofte er forårsaket av en flere faktorer og ikke kan skrives tilbake til én årsak, bruker de ansatte på klinikken en tverrfaglig tilnærming, både diagnostisk og terapeutisk.
- Vi forsøker å tilnærme oss pasienten på en mer helhetlig måte. Hver pasient blir vurdert av tre behandlere. Det er en anestesilege, som gjerne også utfører akupunktur, en psykolog og en psykomotorisk fysioterapeut. Alle tre vurderer pasienten separat, sier Thoner. Vurderingen avsluttes med en tverrfaglig samtale der pasienten og alle tre faggrupper deltar.
Thoner sier videre at en viktig årsak til at smerteklinikken bruker alternative metoder er at disse som regel er forbundet med få eller ingen bivirkninger. Han har derfor få betenkeligheter med at avdelingen også har brukt penger på å trene de ansatte i tankefeltterapi, tiltross for at dette er en behandlingsform uten dokumenterte resultater.
- Enkelte fullt aksepterte behandlinger innen det offentlige helsevesenet kan gi svært plagsomme bivirkninger uten at den terapeutiske effekten er godt dokumentert. Med tankefeltterapi blir man i beste fall bedre, i verste fall har det ingen virkning, avslutter Thoner.
Andre tiltak som foreslås
Blant de andre ikke-medikamentelle tiltakene som foreslås i legenes retningslinjer for smertebehandling er: funksjonstrening, fysisk aktivitet, stimuleringsteknikker som triggerpunktbehandling, avspenning og hypnose.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Cochrane rapport: Ingen beviser for at akupunktur virker mot smerter
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å si at akupunktur lindrer smerter, slår en dansk undersøkelse fra Cochrane Instituttet fast. Cochrane-rapporten, som er publisert i British Medical Journal, baserer seg på 13 randomiserte studier som til sammen inkluderer over 3000 pasienter.
I rapporten står det: - Hvorvidt nålestikk på akupunkturpunkter eller andre steder på kroppen reduserer smerte, uavhengig av den psykologiske effekten av behandlingsritualet, er uklart (fritt oversatt.)
I rapporten vises det til en viss smertestillende effekt, men det sies at denne mangler klinisk relevans, noe som gjør at den er vanskelig å skille fra bias.
Kritisk til metodikken
Arne Johan Norheim har forsket på akupunktur i 18 år. Han mener metodologien i rapporten er problematisk og at forskerne stiller spørsmålene på en slik måte at svaret gir seg selv:
- Her har de gått inn og finvurdert en bitteliten bit av akupunkturpraksisen. De ser kun på det spesifikke nålestikket. Det tas ikke hensyn til andre sider av behandlingen som kan være avgjørende for at pasientene opplever effekt.
I kronikken ”Virker akupunktur?” diskuterer Norheim og tre av hans kolleger forskning på og virkning av akupunktur. Der står det blant annet:
”I dag har vi ikke en tilfredsstillende kontrollbehandling som kan gi oss svar på hvor stor effekt selve nålestikket har i akupunkturbehandlingen. ”
