Latterlig god medisin

Om en god latter forlenger livet er fortsatt uvisst, men den gjør deg i alle fall friskere.

Latter kommer ikke på resept, men forskere mener likevel det er en utmerket medisin. 
I følge Lee Berk, som blant annet forsker på forebyggende medisin ved Loma Linda University, USA, kan en god latter vise seg å være like verdifull for en diabetiker som diabetesmedisin.

Latter som diabetesmedisin

Sammen med sin kollega, Dr. Stanley Tan, har han studert hvordan latter kan påvirke blodtrykk og kolesterol hos diabetikere.

I forsøket deltok 20 voksne med type 2 diabetes. De var alle plaget med høyt blodtrykk og høyt kolesterol. De ble delt i to grupper: en lattergruppe og en kontrollgruppe.

Lattergruppen ble instruert til å se på selvvalgt humor i minst en halvtime om dagen, det kunne være morsomme filmer eller komedier på TV. Etter ett år målte de effekten dette hadde hatt på kolesterolnivåene og på nivåene av det såkalte c-reaktivt proteinet, som man tror har sammenheng med hjerteinfarkt.

I lattergruppen økte den ”gode” kolesterolen med 26 prosent, mens det i kontrollgruppen bare ble registrert en økning på 3 prosent. Samtidig sank det skadelige C- reaktive proteinet med 66 prosent i lattergruppen, mens den tilsvarende reduksjon i kontrollgruppen bare var på 26 prosent.

Latter påvirker blodgjennomstrømningen

En lignende undersøkelse ble gjort av forskere ved Maryland Medicine i Baltimore i 2005. En gruppe på 20 friske kvinner og menn ble med 48 timers mellomrom vist to forskjellige typer filmsnutter; den nervepirrende åpningen av Saving Privat Ryan og klipp fra komediene Alle elsker Mary og King Pin.

Mens testpersonene så film, fulgte forskerne nøye med på den store arterien i overarmen.

Det viste seg at etter den nervepirrende filmen hadde testpersonene fått redusert blodgjennomstrømningen med 35 prosent, mens de etter komediene fikk opplevde en økning i blodgjennomstrømningen på 22 prosent.

Dette gjør latter med kroppen

Dette skjer i kroppen når du ler:

Hjernebølgene får et annet mønster og hjernen sender ”latterbeskjeder” til resten av kroppen. 
Noen tror at det blir dannet endorfiner når man ler, som er kroppens naturlige smertestillere.

Når du ler slår hjertet ditt fortere, men etter lattersalven er pulsen lavere enn før. Mens du ler stiger også blodtrykket, men når du er ferdig å le er også det lavere enn før. 
 
Latter er også god trim for musklene, spesielt i bryst- og mageregionen. Etterpå slapper musklene ekstra godt av. 
 
Noen forskere tror slimhinnene får mer immunstoff, slik at de bedre kan stoppe bakterier og virus som er på vei inn i kroppen.
 
 
Det spekuleres også i at blodet får økt innhold av en rekke stoffer og celler som dreper virus, bakterier og kreftceller.
 
 
Når man ler lager kroppen mindre stresshormoner og mer veksthormoner. Disse hjelper blant annet til med å reparere muskler og organer.

Lattertyper

På nysgjerrigper.no kan man lære at det finnes ti forskjellige typer latter, og at bare en type latter kommer av at vi synes noe er morsomt. Ofte ler vi fordi andre ler, uten at vi har oppfattet hva som er morsomt. Da kalles det sosial latter.

Når noen kiler deg kan det føre til ufrivillig latter. Man kan også le i lettelse. For eksempel kan en med flyskrekk reagere med latter når flyet han eller hun sitter i lander.

Latterdagen

Første søndag i mai er det verdens latterdag. Dette markeres på ulike måter rundt om i verden og også her i Norge. På Moelva på Ringsaker kan du for eksempel flire med Moelvmarkas venner som byr på tur med gode historier. Kanskje kan hente inspirasjon fra India, hvor det er populært å bedrive latteryoga?

Synes du denne artikkelen har vært lite å trekke på smilebåndet av, kan du i alle fall kose deg med John Cleese i møte med latterstemte indere her. Vi tør nesten garantere at den vil gjøre deg godt.

 

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: