15 år etter at loven ble vedtatt, sier han at det kanskje var den mest krevende lederfunksjonen han har hatt. Men han er fremdeles godt fornøyd med utfallet, og det samme sier et knippe av de andre medlemmene i utvalget som senere ble hetende "Aarbakke-utvalget".
Utvalget ble oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet i 1997. 17 personer med ulik bakgrunn skulle samarbeide om å beskrive feltet alternativ behandling i Norge på den tiden og drøfte lovreguleringen av feltet.
Utvalget skulle deretter presentere sine funn og komme med anbefalinger i en rapport til Sosial- og helsedepartementet. Anbefalingene de kom med i NOU-rapporten hadde stor gjennomslagskraft: Kvaksalverloven fra 1936 ble opphevet, og et enstemmig storting vedtok Lov om alternativ behandling mv. i 2003.
Året etter ble Registeret for utøvere av alternativ behandling opprettet i Brønnøysundregisteret og Helsedirektoratet er ansvarlig for godkjenning av utøverorganisasjoner som kan være med i denne registerordningen. Det ble også fastsatt en Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom.
Utvalget ble kalt Aarbakke-utvalget etter leder Jarle Aarbakke. Medlemmene hadde svært ulik fagbakgrunn og besto av leger, sykepleiere, alternative behandlere, akademikere og jurister.
– Vi gjorde tidlig en erkjennelse av dette, og brukte mye tid og krefter på å forstå hverandre. Uten det hadde vi ikke kommet i mål, sier han.
Han sier medlemmene lærte mye av hverandre, og fikk et felleskap i det at de samlet sammen kunnskap på 300 sider i NOUen.
– Dette var aldri gjort før i Norge, og så vidt jeg vet ikke i noe land. Vi lærte å respektere hverandre og vår forskjellighet. Det som har imponert meg aller mest i de 20 årene som er gått, er hvordan medlemmene har forholdt seg med lojalitet til kunnskapen i vårt felles arbeid, sier han.
– Det var spennende og særdeles lærerikt. Kanskje den mest krevende lederfunksjon jeg har hatt, sier Aarbakke, som i ettertid har ledet flere ekspertgrupper og styrer, og var rektor ved UiT fra 2002 til 2013.
Stolt over gjennomslag
Er det noe du eller dere ville gjort annerledes i dag?
– Jeg vil for egen del si nei. I det ligger erkjennelsen av at alle gjorde så godt vi kunne der og da, med det vi hadde som forutsetninger hver for oss og sammen. Vi gikk opp en ny vei også internasjonalt. Vår viktigste konklusjon var at vi manglet kunnskap. Derfor foreslo vi tiltak som myndighetene har fulgt opp for å bøte på kunnskapsmangel, sier Aarbakke.
NOU-rapporten ble avgitt til Sosial- og Helsedepartementet i 1998, og Aarbakke sier at medlemmene i utvalget var stolte over at de fikk gjennomslag for så mange av forslagene deres i loven.
– Jeg tror gjennomslaget skyldes at de glimrende juristene i utvalget kunne hensynta så mange ulike synspunkt fra de andre medlemmene som de lærte å kjenne gjennom tett samarbeid over lang tid. Gjensidig respekt var et stikkord.
Aarbakke ønsker ikke å uttale seg direkte om lovverket bør vurderes endret.
– Andre har levd mer tett på erfaringer her enn jeg har gjort, og kunnet ha kapasitet til å følge med på. Overordnet er jeg nok mest glad for at vi i Norge har løftet mange vanskelige tema opp på bordet med NOUen og loven. Dette er det også lagt merke til internasjonalt. Særlig vår understrekning av at alternativ behandling er noe som folk og myndigheter må ta på alvor.
– Og sist, men ikke minst: Folk flest og media har fått troverdige adresser å henvende seg til for å kunne forstå og eventuelt velge innen feltet alternativ behandling, sier han.
Foto: Ingun A. Mæhlum
Etterspør helsefaglig kompetanse
En av legene i utvalget var professor og NAFKAM-direktør Vinjar Fønnebø. Han bekrefter at de fikk etablert en god gruppeprosess i Aarbakkeutvalget, med gjensidig tillit.
– Jeg vil si den største utfordringen var å få på plass en god og tillitsfull atmosfære. Jarle Aarbakke forsto det, og ga oss mye tid til å få dette på plass. Det var avgjørende for det produktive arbeidet i utvalget, sier han.
Han ser ikke behov for noen endringer i selve loven.
– Men forskriften om registeret bør justeres. Det bør være helsefaglige kompetansekrav knyttet til å få stå oppført i dette statlige registeret, og nivået av slike krav bør utredes i en egen arbeidsgruppe, sier han.
Ønsker plikt til journalføring
Britt Hertzberg Untiedt, pensjonert sykepleier og tidligere soneterapeut, var en av representantene fra alternativbransjen. Hun er enig i at det bør stilles kompetansekrav til utøvere av alternativ behandling:
– Fagkrav er foreløpig ikke stilt i forbindelse med utøverregisteret, men bransjen jobber selv med dette nå, i samarbeidsforumet SABORG. Kommer dette på plass, vil det kunne rydde opp i mange problemstillinger knyttet til alternativ medisin.
– Det jeg også synes mangler i dag er en bestemmelse om plikt til journalføring. Jeg håper det blir tatt med i loven, sier hun.
Ellers ser ikke Untiedt behov for endringer:
– Så lenge loven gir oss utøvere anledning til å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse, er jeg godt fornøyd med loven.
– Vi mangler håndhevelse
Anne Kjersti Befring, en av juristene som satt i utvalget, mener det er en svakhet ved reguleringen av alternativ behandling.
– En stor utfordring med loven er manglende håndhevelse, sier Befring, som er juridisk forsker ved UiO.
Befring sier at med unntak av markedsføringsbestemmelsene, som Forbrukertilsynet effektivt kan håndheve, virker det som om loven er for lite kjent hos de organer som skal håndheve den.
– Det virker ikke som at noe gjøres før det innkommer en politianmeldelse eller klage til Helsetilsynet. Det er kanskje nødvendig å se på om et forvaltningsorgan bør få myndighet til håndhevelse av loven, sier hun.
