NAFKAMs nye undersøkelse viser at mellom tre og fire av ti brukte alternativ behandling i 2014, til en total sum av 3,9 milliarder kroner.
- Det er en betydelig nedgang fra forrige undersøkelse, som var i 2012, sier NAFKAM-direktør Vinjar Fønnebø.
Disse tallene inkluderer besøk hos alternativ behandler, bruk av urter og naturmidler, samt bruk av alternative selvhjelpsteknikker som for eksempel yoga og tai chi, i den hensikt å bedre helsen eller forebygge sykdom.
Dette la vi igjen hos de alternative behandlerne:
Nesten 30% av de som ble spurt, oppga å ha oppsøkt alternativ behandler de siste 12 månedene. I gjennomsnitt betalte de omlag 2300 kr hver. Kvinnelige kunder brukte litt mer penger enn de mannlige. Delt på den voksne befolkningen utgjør summen nesten 700 kroner i snitt, og 2,9 milliarder til sammen.
I undersøkelsen ble det også spurt om bruk av egenbehandling, altså behandlinger man selv tar initiativ til og utfører for å styrke helsa. Dette omfatter selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi, samt bruk av urter og naturmidler.
Dette brukte vi på urtemedisin og plantebaserte legemidler:
De elleve prosentene som oppga å ha brukt urter og naturmidler som behandling, brukte i snitt nesten 1200 kroner hver. Overført på befolkningen, brukte vi i alt 535 millioner kroner på slike helseprodukter i 2014.
Dette brukte vi på alternative selvhjelpsteknikker:
Selvhjelpsteknikker omfatter for eksempel yoga, meditasjon, qi gong og tai chi. I 2014 brukte nordmenn i alt 547 millioner kroner på slike teknikker. Med litt over tusen kroner hver, brukte kvinnene som ble spurt, litt mindre enn mennene - som brukte rundt 640 kroner på slike teknikker som ledd i sin egenbehandling eller for å styrke helsen.
Dette brukte vi på kosttilskudd:
På oppdrag fra Helsedirektoratet, spør NAFKAM også spesielt om kosttilskudd i sine undersøkelser - selv om disse tallene i sum ikke inngår i statistikken.
70 prosent oppga at de hadde brukt kosttilskudd i 2014. Hver av disse brukte rundt 960 kr i snitt på piller eller drikker som er ment å supplere kostholdet. Overført på befolkningen, vil det si 665 kr pr innbygger over 15 år, og 2.8 milliarder kroner totalt.
- Bruk av kosttilskudd inngår i flere kjente alternative behandlinger og kostholdsprogrammer. Vi vet også at de ofte brukes «alternativt» ved at de brukes mot annet enn de er ment for, eller tas i doser som overskrider anbefalingene i pakningsvedleggene. Store deler av befolkningens kosttilskuddsbruk kan imidlertid ikke defineres som alternativ behandling, forklarer Vinjar Fønnebø.
- Det er generelt vanskelig å trekke noen definitiv og håndterlig grense mellom «alternativ» og «ikke-alternativ» bruk for kosttilskudd. Vi observerer blant annet at andelen som sa de bruker kosttilskudd var den samme i 2014 som i 2012, men at kostnadene til dette var lavere i år enn for to år siden.
Dyrebar helse
- Basert på undersøkelsen vår, ser befolkningen for oss fremdeles ut til å være meget opptatt av helsa si, og er villige til å bruke mye penger fra egen lommebok på den. Langt de fleste som svarte på undersøkelsen vår betegner helsa si som ”meget” eller ”ganske” god. Bare noen få oppga at helsa var ”ganske” eller ”meget” dårlig. Altså ser det fortsatt ut til at vesentlige deler av denne summen går til behandling eller forebygging av plager som ikke medfører varig nedsettelse av helsen, sier Fønnebø.
Markante endringer på to år
Fønnebø mener at 2014-undersøkelsen tyder på at nordmenns bruk av alternativ behandling har endret seg de siste årene:
- I 2012 var andelen som hadde gått til behandler, brukt urter og/ eller selvhjelpsteknikker for å bekjempe helseproblemer 45%. I år var dette tallet sunket til 40%, sier han. -Når vi ser nærmere på hva folk oppgir å ha brukt i 2014, finner vi at færre oppsøkte alternativ behandler enn i 2012. Andelen som brukte urter/ naturmidler holder seg ganske stabil, men andelen som oppgir å ha brukt selvhjelpsteknikker som alternativ behandling har derimot økt på disse to årene.
Fønnebø forklarer videre at han ser dette går igjen også på kostnadstallene: -I år var gjennomsnittskostnaden for hver av de som hadde mottatt alternativ behandling fra behandler 2300 kroner. Det er 100 kr mindre enn hva vi fant i 2012, og 200 kr mindre enn hva Statistisk Sentralbyrå fant i 2008.
En mer kritisk befolkning?
Fønnebø tror likevel ikke nedgangen skyldes et tilsvarende friskere folk, eller at de alternative behandlerne har satt ned prisene sine: -Nedgangen i bruk av behandler er større enn den samlede bruken, og andelen som driver egenbehandling av ulike sorter er stabil. Jeg tror de alternative behandlerne vil bekrefte en viss nedgang i bruk av deres tjenester. De siste årene har det vært et større fokus i massemedia og samfunnsdebatten på utøverne av alternativ behandling.
- Samtidig har det manglende kravet til medisinsk kompetanse hos utøverne blitt presentert gjentatte ganger som en mulig indirekte risiko ved alternativ behandling. Dette kan kanskje tyde på at opinionen er blitt noe mer kritisk til bransjen. Om den økte bruken av NAFKAM som kilde og oppslagsverk har ført til at færre velger alternativ behandling er umulig å si noe sikkert om, ut fra denne undersøkelsen, avslutter Fønnebø.
Les mer om 2014-undersøkelsen her
