NAFKAM-undersøkelsen 2018

Denne utgaven av undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos MMI i månedsskiftet november/ desember 2018. 

Analysen av tallene ble foretatt av Vinjar Fønnebø ved NAFKAM, som sammen med Ola Lillenes også har skrevet rapporten. Den ble opprinnelig publisert 25.06.2019, men er i 2022 teknisk og visuelt oppgradert i henhold til krav om tilgjengelighet i utformingen.

2018-undersøkelsen gav oss kunnskap fra telefonintervjuer med totalt 1000 innbyggere i alderen 16 år og eldre. Det totale befolkningstallet for denne aldersgruppen var ved utgangen av året 2018 ifølge Statistisk Sentralbyrå 4 295 331 personer, fordelt på 2 155 336 menn (50,2%) og 2 139 995 kvinner (49,8%). I undersøkelsen vår var andelen menn litt høyere (54,5%) og kvinneandelen tilsvarende lavere (45,5%) enn de faktiske andelene i befolkningen. 

Hovedresultater fra 2018

I 2018 oppga vel 37% av respondentene å ha brukt én eller flere av følgende former for alternativ behandling: Mottatt én eller flere alternative terapier fra en utøver; brukt urter/ naturmidler; og/ eller brukt selvhjelpsteknikker, med terapeutisk hensikt for å behandle (forebygge, lindre, kurere) et konkret helseproblem. Gjennomsnittlig kostnad for brukerne var 5684 kroner (NOK).

Overført til befolkningsnivå tilsvarte dette 1,61 millioner nordmenn over 16 år som brukte alternativ behandling til en samlet kostnad på 9,13 milliarder kroner.  En nærmere titt på dataene viser at:

Behandling fra utøvere i 2018

Nesten 23% av respondentene oppga å ha mottatt en eller flere alternative terapier fra utøver; innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 3020 kroner per bruker.

Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 979 500 personer og en samlet kostnad på 2,96 milliarder kroner.

Mest brukte alternative terapier i Norge i 2018 (Tabell):

Forskjellene i bruken av de forhåndsdefinerte terapiene var små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2018 utgjorde en vesentlig høyere andel enn de andre. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om NAFKAMs befolkningsundersøkelse, eller i rapporten fra 2014-undersøkelsen. 

Bruk av urter/ naturmidler i 2018

10% oppga å ha brukt urter/naturmidler for helseformål. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 944 kroner per bruker.

Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 429 500 personer og en samlet kostnad på vel 405 millioner kroner.

Bruk av selvhjelpsteknikker i 2018

17% rapporterte å ha brukt selvhjelpsteknikker for helseformål. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 1720 kroner per bruker.

Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 730 000 personer og en samlet kostnad på 1,26 milliarder kroner.

Brukernes erfaringer i 2018 (Tabell)

De 37% som oppga å ha brukt alternativ behandling, fikk også tre oppfølgingsspørsmål om sine erfaringer med dette, relatert til bivirkninger, forverring eller forbedring som man ser resultatene av i tabellen:

I 2018 opplevde nesten 2/3 av brukerne at behandlingen medførte en bedring av helsetilstanden. Bare et mindretall (5%) opplevde bivirkninger, og/ eller at helsetilstanden ble forverret som følge av behandlingen som de brukte (2%). Omregnet til antall personer i befolkningen 16 år eller eldre, representerte dette likevel henholdsvis 80 000 og 32 000 personer. Dette tilsier etter vårt syn at pasientsikkerhet fortsatt må tas på alvor innen alternativ behandling. 

Kun et fåtall rapporterte begge deler, altså å ha merket både forbedring og forverring. Dette kan tolkes til å gjelde flere, ulike behandlingssituasjoner (ulike terapier, utøvere og/ eller forskjellige episoder med samme behandling).

Kjønnsforskjeller i bruk av alternativ behandling i 2018

Undersøkelsens 1000 respondenter besto av 545 menn og 455 kvinner. 2018-tallene viste at kvinner fremdeles brukte alternativ behandling mer enn menn:

Med unntak av for urter/ naturmidler, brukte kvinnene også mer penger enn mennene på alternativ behandling enn menn i 2018:

Respondentenes helsemessige utgangspunkt i 2018 (Tabell)

Vi spurte alle respondenter om hvordan de vurderte sin egen helsesituasjon, og ba dem rangere den fra "meget god" til "meget dårlig":

Mer enn 70% av respondentene vurderte helsa som god eller meget god, uavhengig av om de brukte alternativ behandling eller ikke. Brukere av alternativ behandling vurderte dog generelt helsa si litt dårligere enn ikke-brukere.

Nordmenns bruk av kosttilskudd i 2018

Ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) av kosttilskudd for å styrke helsa anses ikke som alternativ behandling. I likhet med bruken av alternativ behandling, var det flere kvinner enn menn som kosttilskudd i 2018, som tabellen under viser:

Overført til befolkningsnivå, tilsvarte dette at 2,94 millioner nordmenn brukte kosttilskudd i 2018. Av disse var 1,62 millioner kvinner, og 1,32 millioner var menn. Imidlertid var det i 2018 mennene som brukte mest penger på kosttilskudd: 

Overført til befolkningsnivået, tilsvarte kostnadene på kosttilskudd i 2018 cirka 4,0 milliarder kroner.

Tolkninger

Mens den totale bruken av alternativ behandling hadde en beskjeden økning (+1,4 pp) fra 2016-18, økte brukernes kostnader med 14,3% i samme periode. I tillegg til den generelle prisstigningen, er det flere forhold ved dette som kan kommenteres:

  • Mens andelen som hadde fått behandling fra en utøver sank med 1,2 pp fra 2016-18, steg denne brukergruppens kostnader med 9,9% i samme periode. Bruken av slik alternativ behandling har hatt en synkende trend siden 2012. Samtidig  steg antallet utøvere i Utøverregisteret fra 2016-18 med 10,3% til 3575. Registrerte utøvere var på tidspunktene for begge undersøkelsene fritatt for MVA på sine behandlingstjenester, og kunne således holde  lavere priser ut til kunde enn ikke-registrerte. Vi vet dog ikke i hvilken grad disse brukergruppene oppsøkte registrerte eller ikke-registrerte utøvere.
      
  • Andelen som brukte urter/ naturmidler har vært stabil gjennom de fleste av NAFKAMs undersøkelser, men vi så en svak nedgang i bruk fra 2016-18 med 0,7 pp. Brukergruppens kostnader var imidlertid hele 34,7% lavere i 2018 enn 2016. Forskjeller og variasjoner i disse tallene kan delvis forklares med at innkjøpsvolum og markedstrender kan variere fra en undersøkelse til den neste (brukerne oppgir verken type urter, stykkprisen eller mengden de kjøper). En tilnærmet uforandret andel brukere i befolkningen og en samtidig nedgang i kostnader, kan tyde på at brukerne har kjøpt færre og/ eller rimeligere produkter i 2018 enn tidligere.
     
  • Andelen som brukte selvhjelpsteknikker for helseformål  steg med 2 pp fra 2016 til 2018, mens brukergruppens kostnader steg med oppsiktsvekkende 120%. Et sprik eller misforhold mellom utviklingen i bruk og kostnadene til dette kan skyldes at kostnadene er knyttet til instruksjon/ opplæring; ikke til bruk i etterkant av det man har lært på kurs. En større økning i kostnader enn i bruken, kan tyde på at bruken av slik alternativ behandling i større grad var knyttet til kursdeltakelse i 2018 enn tidligere. 

Oppsummert

Nedgangen i befolkningens totale bruk av alternativ som vi så fra 2012-14 og fra 2014-16, ser ut til å ha stoppet opp.

Trenden med nedgang i bruken av alternative behandlere fortsatte; bruken av urter var så å si uforandret, og bruken av selvhjelpsteknikker opplevde en viss økning. Egenbehandling synes å fortsette sin dominans av befolkningens bruk av alternativ behandling, på bekostning av behandling fra en utøver. Bortfall av behandleransvaret kan medføre nye momenter å vurdere i pasientsikkerhetsarbeidet. 

Sett under ett, og i et utviklingsperspektiv, var bruken av alternativ behandling i 2018 fremdeles høy og på linje med det vi finner i sammenlignbare land. Alternativ behandling utgjorde fremdeles en stor del av norske pasienters totale helsetjeneste. Det samme kan sies for befolkningens bruk av kosttilskudd. 

Øvrige lenker

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: