NAFKAM-undersøkelsen 2014

Denne utgaven av undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos MMI i månedsskiftet november/desember 2014.

Analysen av tallene ble foretatt av Vinjar Fønnebø ved NAFKAM, som også har skrevet denne rapporten sammen med Ola Lillenes. Den ble opprinnelig publisert 13.12.2014, men er i 2022 teknisk og visuelt oppgradert i henhold til krav om tilgjengelighet i utformingen.

2014-undersøkelsen gav oss kunnskap fra telefonintervjuer med totalt 1001 innbyggere i alderen 15 år og eldre. Det totale befolkningstallet for aldersgruppen vi undersøkte, var ved utgangen av året ifølge Statistisk Sentralbyrå 4 178 211 personer, fordelt nokså nøyaktig 50/50 mellom menn/ kvinner (2 090 781/ 2 087 430). I undersøkelsen vår var andelen menn litt høyere (54%) og kvinneandelen tilsvarende lavere (46%) enn de faktiske andelene i befolkningen. 

Hovedresultater fra 2014

I 2014 oppga 40,1% av respondentene å ha brukt én eller flere av følgende former for alternativ behandling: Mottatt én eller flere alternative terapier fra en utøver; brukt urter/naturmidler; og/eller brukt selvhjelpsteknikker med terapeutisk hensikt ved et konkret helseproblem. Gjennomsnittlig kostnad for disse brukerne var i 2014 4181 kroner (NOK).

Overført til befolkningsnivå tilsvarte dette at 1,67 millioner nordmenn over 15 år brukte alternativ behandling, til en samlet kostnad på 7,0  milliarder kroner. En nærmere titt på dataene viser at:

Behandling fra utøvere i 2014

29,6% av alle respondentene hadde mottatt en eller flere alternative terapier fra utøver; innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 2307 kroner per bruker. Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 1,23 millioner nordmenn og en samlet kostnad på 2,86 milliarder kroner på behandling fra utøvere.

Mest brukte alternative terapier i Norge i 2014 (tabell)

Forskjellene i bruken av de forhåndsdefinerte terapiene var små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2014 utgjorde en vesentlig høyere andel enn de andre. Dette er nærmere forklart på slutten av denne rapporten.

Bruk av urter/ naturmidler i 2014

11% oppga å ha brukt urter/naturmidler (for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende). Gjennomsnittlig kostnad for dette var 1186 kroner per bruker. Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 459 000 personer og en samlet kostnad på vel 545 millioner kroner.

Bruk av selvhjelpsteknikker i 2014

15% rapporterte å ha brukt selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende). Gjennomsnittlig kostnad for dette var 900 kroner per bruker. Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 626 000 personer og en samlet kostnad for hele aldersgruppen på vel 564 millioner kroner.

Brukernes erfaringer i 2014

De 40,1% som hadde brukt en eller flere av de tre hovedformene for alternativ behandling fikk også oppfølgingsspørsmål om sine erfaringer med dette relatert til eventuell forverring av helsetilstanden:

2014-undersøkelsen viste at som i 2012, var det bare var et fåtall (2%) som rapporterte om dårligere helse etter bruk av alternativ behandling. Omregnet til antall i befolkningen 15 år eller eldre, representerer dette likevel 33.500 individer. Dette tilsier etter vårt syn at pasientsikkerhet fortsatt må tas på alvor innen alternativ behandling.

Vi gjør oppmerksom på at svaralternativet "har ikke opplevd forverring" kun uttrykker fravær av opplevd forverring. Å svare nei som svarte "nei" på dette kan ikke automatisk tolkes som "har opplevd forbedring".

Kjønnsforskjeller i bruk av alternativ behandling i 2014

Undersøkelsens 1001 respondenter besto av 540 menn 461 kvinner. 2014-tallene viste at kvinner fremdeles brukte alternativ behandling mer enn menn: 

Tallene viste også at med unntak av kostnader til urter/ naturmidler, var det kvinnelige brukere som brukte mest penger på alternativ behandling i 2014:

Respondentenes helsemessige utgangspunkt i 2014

Vi spurte alle respondenter om hvordan de vurderte sin egen helsesituasjon, og ba dem rangere den fra "meget god" til "meget dårlig":

Rundt 80 % av respondentene vurderte helsa som god eller meget god, uavhengig av om de brukte alternativ behandling eller ikke.

Nordmenns bruk av kosttilskudd i 2014

Ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) av kosttilskudd for å styrke helsa anses ikke som alternativ behandling, men måles på oppdrag fra helsemyndighetene.  I likhet med befolkningens bruk av alternativ behandling, var det flere kvinner enn menn som brukte kosttilskudd i 2014, som tabellen under viser:

Overført til befolkningsnivå, var det totalt 2,93 millioner nordmenn som brukte kosttilskudd i 2014: 1,36 millioner av disse var menn, og 1,56 var kvinner. Kostnadene til kosttilskudd var høyest blant kvinnelige brukere:

Overført til befolkningsnivået, tilsvarte kostnadene til kosttilskudd nesten 2,8 milliarder kroner i 2014.

Tolkninger

Den totale bruken av alternativ behandling sank med 5,3 prosentpoeng (pp) fra forrige undersøkelse (2012), og brukernes gjennomsnittlige kostnader til dette sank med 6,5%. Det er flere forhold ved dette som kan kommenteres:

Andelen som fikk behandling fra utøver var 7,03 pp lavere i 2014 enn 2012. Brukergruppens kostnader til dette sank i perioden med nesten 4%. Samtidig  steg antallet utøvere i Utøverregisteret fra 2012-14 med nesten 20% til 2722. Registrerte utøvere var på tidspunktene for begge undersøkelsene fritatt for MVA på sine behandlingstjenester, og kunne således holde lavere priser ut til kunde enn ikke-registrerte. Vi vet dog ikke i hvilken grad disse brukergruppene oppsøkte registrerte eller ikke-registrerte utøvere, men tallene kan tyde på at de som oppsøkte utøvere i 2014, hovedsakelig benyttet seg av registrerte slike. Vi tolker det som at utøverne ikke reagerte på nedgangen i bruk av bransjen med å sette opp prisene sine i perioden.

Andelen som brukte urter/ naturmidler for helseformål var så å si uendret (11%) fra 2012-14. Brukergruppens kostnader steg imidlertid med 16% i perioden. Forskjeller og variasjoner i disse tallene kan delvis forklares med at innkjøpsvolum og markedstrender kan variere fra en undersøkelse til den neste (brukerne oppgir verken type urter, stykkprisen eller mengden de kjøper). En tilnærmet uforandret andel i bruk og en samtidig økning i kostnader, kan tyde på at urte-brukerne kjøpte flere og/ eller dyrere urter enn tidligere.

Andelen som brukte selvhjelpsteknikker for helseformål steg med 3 pp fra 2012-14. Samtidig steg brukergruppens kostnader med 1,2% høyere i perioden. Et sprik eller misforhold mellom utviklingen i bruk og kostnader til dette kan skyldes at kostnadene er knyttet til instruksjon/ opplæring; ikke til bruk i etterkant av det man har lært på kurs. Vi tolker utviklingen her til at interessen for kurs i selvhjelpsteknikker for helseformål var økende fra 2012-14.

Oppsummert

Vi observerte en viss nedgang i nordmenns totale bruk av alternativ behandling fra 2012-14. Denne kan hovedsakelig tilskrives nedgangen i bruken av utøvere, ettersom bruken av urter var tilnærmet stabil og selvhjelpsteknikker var noe høyere sett i forhold til 2012. Bruken av produkter og teknikker er målt ut fra egenbehandling som man selv har tatt initiativ til, uten råd eller oppfølging fra en profesjonell. Selv om det er grunn til å tro at utøvere av alternativ behandling ofte inkluderer råd om bruk av urter/ naturmidler og tilbyr opplæring i selvhjelpsteknikker, kan en eventuell dominans i alternativ behandling i form av egenbehandling medføre nye momenter til vurdering i arbeidet med pasientsikkerhet i alternativ behandling.

Bruken av kosttilskudd var stabil, mens kostnadene til dette gikk ned med nesten 13% fra 2012. Dette kan trolig forklares med at som ved urter/ naturmidler, oppgir brukerne verken type urter, stykkprisen eller mengden tilskudd som de kjøper.

Sett under ett var bruken av alternativ behandling i 2014 fremdeles høy og på linje med det vi finner i sammenlignbare land. Alternativ behandling utgjorde en stor del av norske pasienters totale helsetjeneste.

Det samme kan sies for befolkningens bruk av kosttilskudd. Nordmenns bruk av dette er fremdeles trolig knyttet mest til tran, vitaminer, fiskeolje og lignende som her til lands har lange tradisjoner som strategi for å generelt opprettholde god helse; ikke for å forebygge eller behandle spesifikke helseproblemer.

Merk:

Massasjeterapi reguleres ulikt rundt om i verden. I Norge faller massasjeterapi inn under definisjonen av alternativ behandling. Selv om vi i undersøkelsen spør spesifikt om bruk av alternative terapier for å behandle (forebygge, lindre, kurere) et konkret helseproblem, stilte vi i 2014-skjemaet et tilleggsspørsmål til de som oppga å ha brukt massasjeterapi: Brukte de massasje som behandlingstiltak mot et helseproblem, eller som et tiltak for å øke velværet?

Andelen som da oppga massasje som eneste brukte behandling, og som på tilleggsspørsmålet oppga «velvære», var 4,3%. Hvis vi fjerner disse som brukere av alternativ behandling, reduseres totalandelen som hadde brukt alternativ behandling i 2014 fra 40,1% til 35,8%, og bruken av massasje som behandling fra 17% og til 6%. Dette gir likevel en indikasjon på at nordmenn hovedsakelig har helserelaterte hensikter (fremfor økt velvære eller avslapning) for sin bruk av massasjeterapi.

Les mer

 

 

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: