Mjelt (Astragalus) ved kreft

Mjelt, også kjent som Astragalus mongholicus, er en vanlig urt som er kjent brukt i tradisjonell kinesisk medisin.

Dette er en kortversjon av CAM Cancers oppsummering av forskningen på Mjelt ved kreft. Den norske versjonen er produsert i samarbeid med Kreftforeningen som en del av prosjektet «Kreft og kosthold», finansiert av Extrastiftelsen.

Bruk av alternativ behandling kan i noen tilfeller forsinke behandling i helsevesenet, eller forårsake farlige bivirkninger i kombinasjon med konvensjonell kreftbehandling. Dette kan redusere effekten av kreftbehandlingen og føre til alvorlig forverring og død. Kreftpasienter som vurderer bruk av alternativ behandling bør derfor drøfte dette med sin lege.

  • Mjelt er en medisinsk urt som er kjent brukt i tradisjonell kinesisk medisin.
  • Vitenskapelig dokumentasjon fra kliniske studier er av lav kvalitet og utilstrekkelig. Det trengs mer forskning for å kunne si noe entydig om eventuell effekt.
  • Bruk av mjelt ser ut til å være trygt.

Mjelt (Astragalus mongholicus) er en vanlig urt i tradisjonell kinesisk medisin. Den hevdes å ha immunstimulerende egenskaper. Det brukes mest i kombinasjon med andre urter, avhengig av diagnosen.

Mjelt hevdes å fremme naturlig celledød, hemme celledeling, forårsake en pro-inflammatorisk respons (bedre kroppens evne til å oppdage og forebygge betennelser), samt forsterke cellenes egne forsvarsmekanismer.

Rundt 65 kliniske studier i Asia har sett på bruken av mjeltprodukter som en del av kreftbehandling.

Kun fire studier har imidlertid sett på bruk av mjeltprodukter som eneste behandling av kreft, da tradisjonell kinesisk medisin i hovedsak bruker kombinasjoner av urter.

De fleste forsøkene rapporterte positive resultater, inkludert forbedring av livskvalitet, økning av immunologiske parametre (økning av motstandskraft målt for immunforsvaret) og direkte krefthemmende effekt. Dokumentasjonen er dog av for lav kvalitet og for utilstrekkelig til å kunne konkludere entydig i hvorvidt bruk av mjelt har effekt i forbindelse med behandling av kreft.

Bruk av mjelt anses for å være trygt.

Opplysninger om originaldokument:

Ellen Conte, CAM Cancer Consortium. Astragalus spp (A. membranaceus, A. mongholicus) [online document], June, 2020.

Substantial rewriting and update by Ellen Conte in June 2020.
Assessed as up to date in April 2016 by Barbara Wider.
Assessed as up to date in September 2013 by Barbara Wider.
Update in September 2012 by Klara Rombauts.
Summary first published in April 2011, authored by Klara Rombauts.

Mulig risiko ved bruk av mjelt ved kreft

Astragalus anses generelt for å være trygt når det brukes oralt eller intravenøst under forsvarlig medisinsk tilsyn (Alternative Medicine Review 2003; Natural Medicines Database 2020). LD50 for mjelt hos rotter er 40 g/kg, via intraperitoneal injeksjon.

Studier av Astragalus hos personer med kreft har funnet enten ingen forskjell i bivirkninger (AE) mellom Astragalus- og placebogrupper (Guo 2012; Chen 2012) eller reduserte bivirkninger og toksisitet i Astragalus-gruppen (Hsieh 2020). En studie rapporterte at AE-rater var <9 % hos personer med avansert kreft som mottok palliativ behandling kun behandlet med 500 mg eller 250 mg PG2-injeksjoner, og >80 % var grad 1-2 (Wang 2019). Gitt pasientgruppens langtkomne kreft, anses sikkerheten som god.

Noen Astragalus-arter produserer giftstoffet swainsonine (Stegelmeier 1999; Sun 2009). Andre arter akkumulerer selen, noe som kan forårsake selenforgiftning (Sors 2005). Derfor er det veldig viktig å være forsiktig når du kjøper Astragalus-tilskudd.

Bivirkninger: Astragalus tolereres generelt godt når den brukes oralt eller intravenøst. Bivirkninger er sjeldne og generelt milde. Rapporterte bivirkninger fra kliniske studier hos pasienter med kreft inkluderer utslett, eksem, kløe, kuldefølelse, frysninger og overfølsomhet (Wang 2019; Chen 2012). I mange studier var rapporterte bivirkninger de samme eller lavere i Astragalus-armen sammenlignet med placebo- eller kontrollarmen (Guo 2012; Hsieh 2020).

Ingen bivirkninger ble rapportert hos rotter som ble gitt Astragalus via mageskylling i doser opp til 100 g/kg (Sinclair 1998). Dyre- og menneskestudier har vist en viss grad av blodtrykks- og glukosesenkende effekter (Natural Medicines Database 2020).

Kontraindikasjon: Det er ingen kjente kontraindikasjoner for Astragalus. Teoretisk sett, gitt de immunmodulerende egenskapene til Astragalus, kan det ha potensial til å forverre autoimmune tilstander (Natural Medicines Database 2020) og bør derfor brukes med forsiktighet av alle med autoimmune tilstander, spesielt ved utilstrekkelig administrasjon.

Interaksjoner: Det er utilstrekkelige data fra publiserte humane studier angående mulige legemiddel-Astragalus-interaksjoner. Astragalus har vært gitt i studier i kreftpopulasjoner, sammen med en rekke kjemoterapimidler inkludert platina (cisplatin, karboplatin, oksaliplatin), vinorelbin, tegafur-uracil, leucovorin og 5-fluorouracil, samt ved stråling med generelt gunstige resultater. 

Det eksisterer flere teoretiske bekymringer basert på virkningsmekanisme eller prekliniske data, men klinisk forskning på mennesker er nødvendig for å bekrefte den eventuelle kliniske relevansen.

Immundempende midler: På grunn av de immunmodulerende egenskapene til Astragalus, kan det redusere effektiviteten til immundempende medisiner (Natural Medicines Database 2020; Sun 1983).

Diuretika: En liten studie med friske frivillige fant at Astragalus hadde en vanndrivende effekt (Ai 2008), og dermed kan potensere effekten av vanndrivende medisiner.

Antihypertensive medisiner: Astragalus kan senke systolisk og diastolisk blodtrykk (Denzler 2016; Zhang 2014) og derfor kan det ha additive effekter på antihypertensive medisiner.

Gemcitabin: En studie på rotter fant at forbehandling med 3 g/kg daglig av Astragalus varslet farmakokinetikken til gemcitabin, men ikke pemetrexed (Chu 2019). Om dette er relevant klinisk er ikke kjent.

CYP P450-enzymer: En preklinisk studie fant at Astragalus-injeksjoner og granulat kan oppregulere cytokrom P450 (CYP) 3A1-aktivitet og CYP3A4-reportergen (Zhang 2013), men en annen preklinisk farmakokinetisk studie fant at Astragalus forårsaket CyP3A4-hemming (2013). Dermed er det uklart om astragalus påvirker CYP P450-enzymer.

P-glykoproteinsubstrater: Astragalus kan hemme P-glykoproteinutstrømningspumpe (Tian 2012), noe som kan redusere multimedikamentresistens, men teoretisk kan øke toksisiteten til enkelte legemidler, inkludert doksorubicin, etoposid og vincristine.

Les også:

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: