Samisk folkemedisin

Samisk folkemedisin er et system av ulike behandlingsteknikker som man typisk finner i samiske områder.

Teknikkene har blitt formet av både kristendom og samisk naturreligion. Samenes gamle sjamanistiske ritualer fikk delvis ny innpakning med kristningen av Norge. Mye av bruken og kunnskapen om denne formen for folkemedisin gikk under jorden eller ble tapt under fornorskingsprosessen. Variasjonene er store og tildels mange, og ikke standariserte. 

Det religiøse aspektet der en allmektig naturkraft eller en Gud kan helbrede sykdom, står fremdeles sentralt mange steder. Denne folkemedisinske tradisjonen har stått sterkt i nord, noe som kan også kan forstås ut fra at det før var langt til leger og stor legemangel i Nord-Norge generelt.

Utøverne av samiske behandlingsteknikker går under ulike navn. I dag brukes navnet guvllár om en person som kan helbrede eller læse, læsing (mer religiøst betinget,ved bruk av religiøse uttrykk ved behandling), blåsing (læring) og hjelper. Du kan lese mer om dette emnet i artiklene våre under emnet Forskeren forteller under "les mer" nederst på siden. Det er også mulig at de ulike begrepene har oppstått med basis i ulike samiske dialketer og at det som er passende betegnelse i ett område, kan være annerledes i et annet.

Grensen mellom healing og tradisjonelle helbredelsesritualer så som læsing er flytende, men utøvere med samisk bakgrunn distanserer seg ofte fra healerbegrepet fordi det ikke har rot i deres kultur og tradisjon. Vi bruker i stedet begrepet «hjelper» om de som utøver samisk folkemedisin.

Å være en hjelper er innenfor tradisjonen noe som går i arv fra en eldre helbreder til et yngre familiemedlem, uten å være en betalt jobb. I noen tilfeller kan man i dag finne at slik tradisjonell helbredelse kombineres med å tilby andre alternative terapiformer, som utøveren tar betalt for. Herunder vil man også finne de som tilbyr healing.

Hva brukes samisk folkemedisin for?

Blant kjente helseproblemer som man oppsøker en "hjelper" for, finner man psykiske helseutfordringer, blødninger etter skade, vorter og betennelser, sår som ikke vil gro, såvel som livstruende sykdom. Graden av alvorlighet ved sies å ha betydning for om helbrederen man oppsøker er en slektning, eller om man henvender seg til en helbreder utenfor familien: 

Mindre alvorlige problemer kan tas til en slektning, mens mer alvorlige tas med andre, utenforstående helbredere. Noe av poenget blant de samiske hjelperne er å forbedre tilstanden ute å ta betalt. Dette fremstår som viktig blant flere hjelpere.

Det er ikke nødvendigvis slik at pasienten selv tar denne kontakten; ofte er det familiemedlemmer og nettverket rundt pasienten som kontakter hjelperen på vegne av den som er syk.

I tillegg til ønsket om direkte bedring, oppgis hensikten med å kontakte en hjelper ofte å være et ønske og en forpliktelse om å gi pasienten og de pårørende en ekstra ro og trygghet i sykdomsforløpet.

Teknikkene som i dag brukes av hjelpere favner joik, framsigelse av bønnevers (læsing eller blåsing), bruk av naturelementer som vann, mose og stein, stål og ull, bønnekluter samt urter og kopping. Utøvelsen kan foregå både på lang avstand fra pasienten (fjernbehandling) og i samme rom som pasienten.

Hvem bruker samisk folkemedisin?

14 % av deltakerne i Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting (SAMINOR-1) oppga å ha besøkt tradisjonell helbreder i løpet av livet. De som har samisk tilhørighet, de som bor i kjerne-samiske områder, læstadianere, personer med lav inntekt og de som bor i distriktene er blant de som i størst grad oppgir å bruke samisk folkemedisin.