Misteltein

Europeisk misteltein (Viscum album) er en urt som i rå/ ubehandlet tilstand er giftig, og er kjent fra folkemedisinen. I dag fins misteltein til medisinsk bruk i flere forskjellige former og helseprodukter som er ulikt regulert.
Image
Bilde av grønn mistelteinbusk, tatt nedenfra og opp. Blå himmel i bakgrunnen.
Europeisk misteltein (Viscum album) er en snylteplante (semiparasittisk urt) som vokser nord til de sørlige delene av Skandinavia. I Norge er planten fredet. Foto: Colourbox.com

I dag fins misteltein tilgjengelig blant annet som kosttilskudd, homøopatiske midler og som legemiddel (krever søknad om godkjenningsfritak fra lege). 

Av disse formene er det kun homøopatiske midler som i utgangspunktet defineres som alternativ behandling i Norge. Et trettitalls slike som bygger på misteltein, selges reseptfritt på apotek.

Den mest kjente medisinske bruken av misteltein i dag er trolig knyttet til kreft, i form av legemidler ment som tilleggsbehandling til konvensjonell kreftbehandling. I denne behandlingen injiseres mistelteinekstrakt under huden (subkutant) på pasienten. Per dato er det to slike aktuelle legemidler i Norge (Iscador og Helixor). 

Disse legemidlene har ikke markedsføringstillatelse i Norge, men leger kan likevel søke på særskilt grunnlag om tillatelse til å behandle pasienter med dem. I slike tilfeller tar legen da på seg et utvidet behandlingsansvar for pasienten og for bruken av legemiddelet.

Man vet at misteltein inneholder lektiner og viskotoksiner. Slike viser i laboratorieforskning effekt mot kreftceller og i å styrke immunsystemceller, men dette er ikke det samme som at preparater fra misteltein gir slike effekter i menneskekroppen.

NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe CAM-Cancer har oppsummert den kliniske forskningen som er gjort på misteltein-ekstrakter for økt livskvalitet og overlevelse blant kreftpasienter.  Les vår oppsummering fra deres konklusjon her.

Det er også forsket på misteltein i ulike formater brukt ved andre sykdommer/ helseformål enn kreft, så som epilepsi, forkjølelse, hepatitt C, høyt blodtrykk (hypertensjon) og utmattelse (fatigue), samt etter nyretransplantasjon og eksponering for radioaktiv stråling. Oppsummert regnes forskningen på disse områdene til å være mangelfull og ikke tilstrekkelig til å dra konklusjoner om effekt fra: Mer forskning er nødvendig før man kan si noe om det virker eller ikke.

Ubehandlet/ rå er misteltein giftig ved inntak. Selv om den i folkemedisinen har blitt brukt i sin naturlige form, frarådes dette fordi det kan gi alvorlig forgiftning.

Kjente bivirkninger og anvisinger om trygg bruk av kosttilskudd skal framkomme i pakningsvedlegget. Les det før du eventuelt tar i bruk kosttilskudd som inneholder misteltein.

Reseptfrie homøopatiske midler regnes generelt som trygge å bruke, fordi de på grunn av fortynningsprosessen inneholder så lite av de opprinnelige virkestoffene. Natural Medicines påpeker at man globalt må regne med at også homøopatiske produkter kan være feilmerket og/ eller inneholde aktive stoffer som ikke er homøopatisk fortynnet. Slike kan i teorien fremkalle allergiske reaksjoner eller endre effekten av medisiner, urter og kosttilskudd som du bruker samtidig.

Forskningen rapporterer hovedsakelig om få og ikke alvorlige bivirkninger ved mistelteinekstrakt. De vanligste slike inkluderer sårhet og betennelse på injeksjonsstedet, og  influensalignende symptomer som feber, frysninger, tretthet og hodepine. Også magebesvær såsom tarmgass, løs mage, magekramper, kvalme og oppkast, samt kløe, sirkulasjonsproblemer, betennelse i blodårer (tromboflebitt), hevelse i lymfeknuter og allergiske reaksjoner.

Det er også rapportert noen tilfeller av alvorlige bivirkninger: alvorlig allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk), hepatitt, kramper/ anfall, koma og død (ved høye doser).

Det er rapportert om interaksjoner av moderat alvorlighetsgrad ved samtidig bruk med blodtrykkssenkende og immundempende legemidler, samt kosttilskudd eller urter som kan senke blodtrykket. Interaksjonene består i at effekten av blodtrykksenkende midler kan bli sterkere enn ønskelig, og effekten av immundempende medisiner kan bli svekket.

Det ovennevnte gjelder europeisk misteltein (Viscum album). Amerikansk misteltein (Phoradendron leucarpum) kan ha andre risiki ved seg.

Gravide

Natural Medicines regner det som utrygt for gravide å bruke misteltein, fordi det inneholder stoffer som kan virke abortfremkallende.

Ammende

Natural Medicines vurderer dokumentasjonen av sikkerhet ved bruk av misteltein for kvinner som ammer og babyer som ammes, som utilstrekkelig. Derfor råder de kvinner som ammer til å være på den sikre siden og unngå bruk inntil mer er kjent. 

LactMed inneholdt på søketidspunktet ingen informasjon om misteltein.

Generelle forsiktighetsregler

Europeisk misteltein (Viscum album) er en snylteplante (semiparasittisk urt) som vokser nord til de sørlige delene av Skandinavia. I Norge er planten fredet. 

Urten har lange tradisjoner som kultur- og medisinplante. Den har helt fra oldtiden vært ansett for å være en hellig plante, som både kunne bringe lykke og helbrede sykdom. Fra folkemedisinen er det kjent at den har vært brukt for en lang rekke ulike helseproblemer og -formål.

Andre navn

All-Heal, Banda, Birdlime Mistletoe, Blandeau, Bois de Sainte-Croix, Bouchon, Devil's Fuge, Drudenfuss, Eurixor, Guérit-Tout, Gui, Gui Blanc, Gui Blanc d'Europe, Gui des Feuillus, Gui d'Europe, Gui Européen, Helixor, Herbe de Chèvre, Hexenbesen, Hurchu, Iscador, Isorel, Leimmistel, Mistlekraut, Mistletoe, Muérdago Europeo, Mystyldene, Nid de Sorcière, Pain de Biques, Rini, Verquet, Vert-Bois, Vert de Pommier, Visci, Vogelmistel, Vysorel

Alle henvisninger er hentet 5. desember 2023 dersom annet ikke er angitt:

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: