Hva er forskjellen på kosttilskudd og legemiddel?
Reklamen stemmer ofte ikke helt med virkeligheten. Dette gjelder også reklame for kosttilskudd, hvor man kan få inntrykk av at dette er produkter med medisinske effekter, framfor at de er næringsmiddel som er beregnet for å supplere kostholdet vårt når vi har behov for det. La oss se nærmere på hva som skiller kosttilskudd fra legemiddel.
Hva kjennetegner kosttilskudd?
Bruk: Kosttilskudd er produkter som er beregnet for å supplere kosten, men ikke erstatte et vanlig kosthold.
Eksempler: Typiske kosttilskudd er vitaminer (for eksempel multivitaminpiller og vitaminbjørner), mineraler (for eksempel jerntabletter) og omega-3-fettsyrer (for eksempel via kapsler eller flytende tran).
Tilgjengelighet: I Norge er kosttilskudd reseptfrie, og selges på både apotek, helsekostbutikker og i dagligvarehandelen.
Markedsføring: Det er ikke lov å markedsføre kosttilskudd med påstander om at de kan behandle konkrete sykdommer og symptomer.
Regulering: Kosttilskudd regnes som næringsmidler og er underlagt matloven (lovdata.no) og forskrift om kosttilskudd (lovdata.no). Kosttilskudd trenger ikke godkjennes av myndighetene før de slippes på markedet. I Norge er det Mattilsynet (mattilsynet.no) som forvalter regelverket som gjelder for kosttilskudd. Følg lenkene til lovverket for å lese flere detaljer om hva som kjennetegner kosttilskudd.
Hva kjennetegner legemiddel?
Bruk: Legemiddel er produkter som kan brukes til forebygging eller behandling av sykdom. De kalles også "medisiner".
Eksempler: Typiske legemiddel er antibiotika, antihistaminer, smertestillende og medisiner til kreftbehandling. I tillegg til den definisjonen av legemiddel (dmp.no), skilles det mellom plantebasert legemiddel, naturlegemiddel, homøopatisk (homeopatisk) legemiddel, gen-, celle- og vevsterapi.
Tilgjengelighet: Reseptpliktige legemiddel krever resept fra lege og må kjøpes via apotek. Reseptfrie legemiddel selges på både apotek, helsekostbutikker og i dagligvarehandelen, og kan kjøpes av alle som har fylt 18 år.
Markedsføring: Legemiddel kan markedsføres med påstand om effekt for spesifikke sykdommer og symptomer. Unntaket er homøopatiske legemiddel (dmp.no) hvor det ikke er lov å reklamere for at middelet har medisinske effekter.
Regulering: Legemiddel er underlagt legemiddelforskriften (lovdata.no), og må godkjennes av Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no) før de kan slippes på markedet. Følg lenken til lovverket for flere detaljer om hva som kjennetegner legemiddel.
Gråsone
Direktoratet for medisinske produkter viser til at det er en gråsone mellom plantebaserte legemiddel og kosttilskudd (dmp.no). Grunnen til dette er at urter kan komme i forskjellige former som er ulikt klassifisert og regulert: for eksempel fås salvie både som mat (krydder), kosttilskudd (næringsmiddel) og medisin (plantebasert legemiddel).
Kosttilskudd og legemiddel fra utlandet
Helseprodukter kan være klassifisert ulikt i ulike land. For eksempel er mange varer i utlandet klassifisert som kosttilskudd, mens de i Norge er klassifisert som legemiddel og dermed strengere regulert. Hvilke innholdsstoffer som regnes som lovlige og ulovlige i et preparat, varierer også fra land til land.
Det er hvordan varen er klassifisert i Norge som avgjør hvilke regler for innføring som gjelder. Du bør derfor sette deg godt inn i reglene før du innfører kosttilskudd eller legemiddel til Norge. Dette kan du lese mer om på nettsidene til Tolletaten (toll.no)
Kan bruk av kosttilskudd eller legemiddel være alternativ behandling?
Ifølge alternativ behandlingsloven (lovdata.no) er alternativ behandling helserelaterte behandlinger som i hovedsak blir gitt utenfor helsevesenet. Det varierer i hvilken grad råd til pasienten om bruk av kosttilskudd og legemiddel forekommer innen slik behandling.
Bruk av kosttilskudd kan være både skolemedisin og alternativ behandling. Det er for eksempel helt vanlig praksis at en lege anbefaler en pasient å ta et kosttilskudd, for eksempel på bakgrunn av en blodprøve som viser lave nivåer av et vitamin eller mineral. Dette regnes ikke som alternativ behandling.
Når en alternativ behandler anbefaler en pasient om å ta et kosttilskudd, regnes det derimot som en del av den alternative behandlingen som vedkommende gir.
Det varierer i hvilken grad bruk av legemiddel kan regnes som alternativ behandling. For eksempel er bruk av homøopatiske legemiddel tungt forankret i homøopatien, som i all hovedsak praktiseres utenfor helsevesenet. NAFKAM regner derfor all homøopatisk konsultasjon, rådgivning og bruk av homøopatiske legemiddel som alternativ behandling.
Det motsatte er tilfelle for reseptpliktige legemiddel. Slike midler er kun tilgjengelige via lege, og dermed kun i behandling som gis innenfor helsevesenet - aldri utenfor. Derfor kan det ikke regnes som alternativ behandling.
Det finnes imidlertid eksempler på gråsoner. Tradisjonelle plantebaserte legemiddel (dmp.no) er reseptfrie legemiddel som er godkjent på bakgrunn av lang og sikker bruk av planter i folkemedisinen (tradisjonell medisin). Dette innebærer at plantene som disse legemidlene baserer seg på, sannsynligvis brukes som behandling for det samme, både innenfor og utenfor helsevesenet. Da er det vanskelig å si noe om det brukes mest innenfor eller utenfor helsetjenesten. En måte å avgjøre det på, kan være å se på hvem, som tar initiativ til bruken av det, har autorisasjon som lege eller ikke (alternativ behandler, eller pasienten selv).
Hva bør du tenke på før du bruker alternativ behandling?
I vårt nettleksikon har vi flere faktaark om hva forskningen sier om effekten og sikkerheten ved bruk av ulike råstoff fra naturen som finnes i flere kosttilskudd og legemiddel. Les også våre generelle forsiktighetsregler ved bruk av alternativ behandling.
Hvis du bruker flere tilskudd, eller medisiner og kosttilskudd samtidig, kan legen din kontakte RELIS (relis.no), hvor det jobber farmasøyter som kan svare om din kombinasjon er trygg.
Andre navn
- Naturmiddel (snl.no)
- Urter
