Hett på nett: kreftdietten Budwig

Norske nettsteder anbefaler å droppe konvensjonell behandling, men det finnes ikke dokumentasjon på at dietten virker mot kreft.

Image

Budwig-dietten påstås å være så effektiv at man både kan og bør droppe konvensjonell kreftbehandling for å bli kreftfri. Disse påstandene finnes også på flere norske nettsteder. Men kan man kurere kreft ved daglig inntak av cottage cheese og linfrøolje?

- Det er ingen enkeltmatvarer eller dietter som har vist seg å ha dokumentert effekt når det gjelder å kurere kreft eller å reversere kreftutvikling. Dette gjelder også for den ovennevnte kombinasjonen av cottage cheese og linfrøolje, sier Henriette Walaas Krogh, som er klinisk ernæringsfysiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen.

- Spis nok og variert

Walaas Krogh blir kritisk når det påstås at det finnes vitenskapelig bevis for at denne dietten er effektiv mot kreft:

- Nei, du kan ikke kurere kreft ved hjelp av kostholdet alene. Det kreftpasienter imidlertid kan gjøre gjennom kostholdet, er å spise nok og variert mat slik at kroppen blir så godt rustet som mulig for behandlingen de skal gjennom. I tillegg kan de gjennom maten de velger å spise, bidra til å lindre eventuelle bivirkninger som behandlingen kan gi. Målet når vi gir slike råd, er at du skal få i deg nok mat slik at kroppen ikke må tære på reservene når du er syk.

Norske nettsteder anbefaler å droppe konvensjonell behandling

Ola Lillenes, som er informasjonssjef ved NAFKAM, forteller at de jevnlig får spørsmål om Budwig-dietten.

- Ja, dette er en gjenganger blant publikumshenvendelsene. CAM-Cancer, den eneste av våre faste kilder som  har informasjon om dietten, skriver at det ikke finnes dokumentasjon for å hevde at Budwig-dietten har klinisk effekt mot kreft. De skriver også det ikke er knyttet alvorlige bivirkninger til dietten i seg selv. Vi ser imidlertid at flere nettsteder, også norske, oppfordrer til at man dropper konvensjonell behandling. Dette utgjør selvfølgelig en alvorlig risiko for pasientene, sier Lillenes.

Basert på positive pasienterfaringer som ikke lar seg spore

Ifølge CAM-Cancer er «bevisene» for at Budwig-dietten virker, ofte basert på pasienterfaringer det er umulig å spore.

- Man bør i utgangspunktet være kritisk til å basere sine behandlingsvalg på enkeltpersoners plutselige tilfriskning. Det hender at mennesker blir friske uten at vi vet hvorfor. Da er det lett å sette dette i sammenheng med tiltak man tilfeldigvis har gjort i denne perioden. CAM-Cancer skriver i tillegg at mirakelhistoriene knyttet til bruk av Budwig-dietten nesten er umulig å spore tilbake til opphavspersonene. Historiene har også kvalitetsmessige svakheter, som at de ikke sier noe om hvordan det går med pasientene over tid eller hvorvidt de samtidig bruker konvensjonell medisin. Derfor konkluderer forskerne med at dette er upålitelig informasjon, sier Lillenes.

Skaper frykt

Noen steder på nett kan man lese at kun små avvik fra dietten kan gjøre at kreften utvikler seg raskt.

- Skremmende utsagn som dette bidrar til å skape frykt og dårlig samvittighet hos kreftpasienter og pårørende – som allerede har nok bekymringer i en kreftdiagnose, som ofte snur opp-ned på livet. Spesielt er dette leit når utsagnene ikke er vitenskapelig dokumentert, sier Walaas Krogh.

Mange kreftpasienter blir underernærte

Walaas Krogh forteller at mange kreftpasienter tar kontakt med Kreftforeningen med spørsmål om kreft og kosthold, deriblant Budwig-dietten. Hun mener det er flere grunner til å være skeptisk til slike kreftdietter.

- For det første innebærer dietter ofte at du anbefales å kutte ut mange matvarer fra kostholdet ditt, og/eller at du anbefales å spise store mengder av andre matvarer. I slike tilfeller skal det godt gjøres å ikke få mangelsykdommer og bli feilernært, spesielt om du følger slike dietter over lengre tid, forteller Walaas Krogh. Hun fortsetter:

- Noe som også sjelden tas hensyn til fra aktører som fremmer ulike kreftdietter, er hva du som kreftpasient faktisk orker eller får til å spise. Vi vet at kreftpasienter har høy risiko for underernæring, fordi de fleste opplever problemer knyttet til matlyst og fordøyelse under og etter behandlingen. For mange kreftpasienter er det derfor vanskelig å få i seg nok mat. Helsedirektoratet anslår at 75 % av kreftpasienter går ned i vekt i løpet av sykdommen. Det er videre godt dokumentert at vekttap og underernæring gir økt risiko for at du tåler behandlingen dårligere, og dessverre også økt risiko for død.

Fakta om Budwig-dietten:

  • Budwig-dietten er en såkalt laktovegetarisk diett, hvor man rådes til å holde seg borte fra kjøtt og egg, men ikke fra melkeprodukter. Dietten anbefaler at man velger økologisk og rå mat, og at man unngår tilsetningsstoffer og prosessert mat.
  • Det som skiller Budwig fra andre lignende dietter, er at det settes stor lit til at ferskpresset linfrøolje blandet med cottage-cheese eller ferskosten kvark, kan bidra til å reversere kreftutviklingen.
  • Dietten ble utviklet I 1950-årene av den tyske kjemikeren Johanna Budwig. Hun hevdet at blandingen hennes kunne reparere kreftceller, og påsto å ha kurert en rekke kreftpasienter, uten å ha noen form for vitenskapelig bevis på det. Oppsummert, finnes det heller ikke i dag uavhengig vitenskapelig dokumentasjon som støtter disse påstandene.
  • For normalt friske personer er det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger knyttet til kostholdet som følger med Budwig-dietten. I dag råder imidlertid tilhengerne av dietten kreftpasienter til å avstå fra konvensjonell behandling og å følge dietten strengt. Kreftpasienter som følger disse rådene utsetter seg for alvorlig risiko.
  • NAFKAM er kjent med at nordmenn har oppsøkt behandlingssted i utlandet som spesialiserer seg på Budwig-dietten.

Les også:

Farlige kostholdsråd for kreftpasienter

Temasider om kreft

Nedsatt matlyst og vekttap, Kreftforeningen.no

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: