Det fins en rekke slike behandlinger, som tilbys både innenfor og utenfor helsetjenesten. De varierer både i art, teknikker, forståelse av hva som skaper sykdom og helbred.
Slike behandlinger brukes ofte mot smerter. Derfor konsentrerer denne artikkelen seg om hva vi vet generelt om hvordan slike behandlinger kan virke mot smerter, og om sikkerheten ved slik behandling.
Blant behandlere som tilbyr fysikalske/ manuelle behandlinger, finner vi både utøvere av skolemedisinske behandlinger som fysioterapi, manuellterapi, naprapati, osteopati og kiropraktikk, og utøvere av alternative behandlinger som massasje, akupunktur, soneterapi/ refleksologi med flere (se liste nederst).
Slike behandlinger skiller seg fra for eksempel psyko-/ samtaleterapier og coaching/rådgivning ved at fysisk berøring og påvirkning av pasientens kropp står sentralt:
Utøverne bruker hendene sine til å undersøke og behandle deler av pasientens kropp manuelt - ved å massere, presse, strekke, trykke og manipulere; og/ eller de bruker forskjellige verktøy, apparater og tekniske innretninger til å behandle med.
Fysikalsk/manuell behandling kan likevel inkludere elementer av samtaleterapi og rådgivning, om for eksempel øvelser man skal gjøre hjemme, trening, livsstil og kosthold/ ernæring.
Fysikalsk/manuell behandling brukes ofte mot muskel-, skjelett- og leddplager, smerter, nedsatt bevegelsesevne og funksjonsforstyrrelser. De brukes også for å påvirke nerver og triggerpunkter, samt for å øke blodgjennomstrømmingen. Ved ulike massasjeteknikker, kan grensen mellom terapeutiske hensikter og velvære være vanskelig å trekke.
Under fysikalsk/ manuell behandling vil du kunne oppleve at denne bruker ulike teknikker og "grep" - både «knekking», tøying, strekking, trykking og knaing på muskler, ledd og bindevev. Mange av disse spesifikke teknikkene brukes på tvers av terapiene. Noen som går igjen, er:
- Artikulering: for å øke bevegeligheten i ledd.
- Teknikken MET (muskelenergiteknikk): hvor man bevisst bytter mellom sammentrekning og utstrekking av musklene.
- Manuelle teknikker: Et samlebegrep for tøying/ strekking av ledd, trykking, knaing og manipulasjonsteknikken «knekking».
- Mobilisering: å tøye nært leddet, for å normalisere bevegeligheten.
- Triggerpunktsbehandling: behandling av spesifikke punkter på kroppen som har en spesifikk sammenheng med hverandre.
Angående "knekking": Dette elementet er tilstede i mange av de manuelle behandlingsformene, og teknikken kalles også manipulasjonsbehandling eller leddmanipulasjon. Begrepet kommer av at når ledd trekkes fra hverandre kan man ofte høre et "knekk". I manipulasjonsbehandlinger tolkes denne lyden ofte som et signal på at behandlingen er vellykket ved at leddet er "løsnet" eller blitt "justert" på plass. "Knekket" forklares imidlertid i legevitenskapen som en lyd gassfylte hulrom i leddvæsken lager når ledd trekkes fra hverandre, og ikke som et tegn på tilstrekkelig eller vellykket behandling. Det er dessuten fysiske begrensninger på hvor mye man kan justere skjelettet ved bruk av manipulasjonsteknikker.
Hva vet man egentlig om hvordan denne type behandlinger kan virke?
Vi vet at fysisk påvirkning av kroppen innebærer friksjon og varme, og at spente muskler kan løses opp ved trykk og lignende. Slik behandling kan også øke blodgjennomstrømmingen og lindre smerte. I hovedsak er det tre kjente smertereduserende mekanismer som kan utløses ved hjelp av denne typen behandling. Hvilken mekanisme som aktiviseres, avhenger av hvor kraftig eller mild behandlingen er.
Vondt skal vondt fordrive...
Mange fysikalske/ manuelle behandlinger medfører midlertidig vondt før det blir bedre. Og de har støtte i fysiologien (Store medisinske leksikon) for at det gamle ordtaket kan være tilfelle:
En av de smertereduserende mekanismene som kan utløses ved slik behandling kalles DNIC (diffuse noxious inhibitory control). Denne kjennetegnes ved at smerte påført et annet sted på kroppen enn der du har vondt, undertrykker den første smerten. Dette kan forklare hvordan kraftig massasje, press, trykk, strekk, stikk eller støt med forbigående smerte, oppleves å kunne redusere smerter.
Eksempler på behandlinger som kan utløse denne mekanismen er akupunktur, spikermatter, kopping, soneterapi og kraftige former for massasje.
...men det trenger ikke gjøre vondt
Behandling behøver imidlertid ikke gjøre vondt for å kunne oppleves smertelindrende. Man vet at fysikalske/ manuelle behandlinger kan utløse en annen mekanisme i kroppen, som kalles gate control. Denne stopper smertesignaler i ryggmargen din slik at de ikke når fram til hjernen, og kan på denne måten lindre smerte.
Man trenger ikke opplæring eller spesielle teknikker for å benytte seg av denne mekanismen. Hvis du for eksempel slår kneet ditt og stryker på det, aktiverer du gate control som gjør at smerten lindres midlertidig.
Berøring kan også virke
Fysikalsk/ manuell behandling kan også redusere smerter ved at den påvirker nerveender i huden som kalles CT'er. Ved berøring av huden hvor det er hår, kan CT'ene sende signaler om velbehag til hjernen og slik virke smertelindrende. Derimot har berøring av hårløse områder på kroppen som fotsålene, håndflatene og deler av ansiktet, ikke vist en slik effekt.
Behandlinger som kan virke på denne måten er milde/ forsiktige massasjevarianter (Bowen-teknikken, kraniosakral terapi mfl), samt former for healing som vektlegger berøring (therapeutic touch/ terapeutisk berøring mfl).
Trigger kroppens egne smertelindrende stoffer
Fysikalske behandlinger kan også utløse kroppens egne smertelindrende stoffer som for eksempel endorfiner (Store medisinske leksikon). Den største effekten av fysikalsk behandling har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter (Norsk legemiddelhåndbok). Dette er den vanligste typen smerter, og som man kjenner dersom man har skadet seg, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet.
Fysikalske behandlinger medfører friksjon og varme, og kan også øke blodgjennomstrømningen. Dette er synlig ved at området hvor behandlingen utføres blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider (Storemedisinske leksikon) som histamin og CGRP.
Imidlertid er det ikke alle av helseproblemene som utøverne anbefaler slik behandling for, som vi vet skyldes lav blodgjennomstrømming.
Oppsummert
Det finnes flere aksepterte mulige forklaringer av hvordan fysikalske/ manuelle behandlinger kan lindre smerter, men da på andre måter enn behandlerne mener at terapien deres gjør. I en del tilfeller er det slik at smerte og andre reaksjoner på undersøkelsen ikke betyr at du har et problem som trenger behandling.
Fysikalske/ manuelle behandlinger regnes i utgangspunktet som trygge hvis de utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, samt erfaring med hvordan behandlingsteknikken skal utøves «riktig».
Slike behandlinger kan likevel gi bivirkninger. De vanligste som er rapportert i forskningen, er milde og forbigående så som muskelsmerter, ømhet, stivhet/ stølhet, tretthet, svimmelhet, hodepine og kvalme.
Visse fysikalske/ manuelle behandlingsteknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre:
All behandling som tar sikte på manipulering av ryggrad og nakke (populært kalt «knekking») kan i teorien medføre en viss risiko for nevrologisk skade og lammelse, og kan forårsake skade på ryggmargen, skiveprolaps og slag. Personer med benskjørhet, kreft, infeksjonssykdom og blødningsforstyrrelser har generelt økt risiko for skader og bivirkninger ved ryggradsmanipulasjon.
Massasje av hud og vev regnes som å ha lav risiko, og det rapporteres hovedsakelig om milde og forbigående bivirkninger som smerte og ubehag under og kort tid etter behandlingen. Personer med hud/ bindevevssykdom eller blødningssykdommer bør være varsomme med slik behandling. Bruk av eteriske oljer til massasjen (aromaterapimassasje) kan medføre allergiske reaksjoner.
All behandling som medfører perforering av huden (eksempelvis akupunktur, våt kopping/ wet cupping og årelating) kan medføre risiko for sårskade i huden, infeksjon, samt skade på underliggende vev.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Les også våre artikler om spesifikke fysikalske/ manuelle behandlinger
Du kan lese om hva forskningen sier om effekten av slike i faktaartiklene våre om disse. Der kan du også lese hvordan behandlerne selv mener at de virker, og om det er trygt å bruke.
Kilder
- CAM Cancer: Acupuncture for chemotherapy-associated nausea and vomiting
- Folkehelseinstituttets oppsummering av sikkerheten ved manuelle behandlingsformer.
- Hebert JJ, Stomski NJ, French SD, Rubinstein SM. Serious Adverse Events and Spinal Manipulative Therapy of the Low Back Region: A Systematic Review of Cases. J Manipulative Physiol Ther. 2015;38(9):677–691. doi:10.1016/j.jmpt.2013.05.00
- Helsenorge.nos beskrivelse av yrket fysioterapeut
- Helsenett.no: Dårlig hjelp mot kroniske smerter
- Le Bars D and Willer JC. Diffuse Noxious Inhibitory Controls (DNIC). In: Basbaum A et al. editors. The senses: a comprehensive reference, vol 5: Pain. Amsterdam: Elsevier Churchill Livingstone; 2007. p. 762-773.
- Lisi AJ, Holmes EJ, Ammendolia C. High-velocity low-amplitude spinal manipulation for symptomatic lumbar disk disease: a systematic review of the literature. J Manipulative Physiol Ther. 2005;28(6):429–442. doi:10.1016/j.jmpt.2005.06.01
- McGlone, Francis et al: Discriminative and Affective Touch: Sensing and Feeling. Neuron, Volume 82 , Issue 4 , s. 737 – 755, Elsevier, 2014
- McMahon, S. B. og Koltzenburg, M.: Wall and Melzack’s Textbook of Pain. s.125, 135, 193 og 587-588 og Elsevier, Fifth Edition, 2006
- Natural Medicines Comprehensive Database: Osteopathic Medicine, Craniosacral Therapy, Chiropractic, Naprapathy, Massage, Deep Tissue Massage
- Oliphant D. Safety of spinal manipulation in the treatment of lumbar disk herniations: a systematic review and risk assessment. J Manipulative Physiol Ther. 2004;27(3):197–210. doi:10.1016/j.jmpt.2003.12.02
- Ordnett.no: Medisinsk ordbok om fysikalsk behandling
- Store medisinske leksikon om fysikalsk medisin
- White, A., Cummings, M., Filshie, J., (2008) : An Introduction to Western Medical Acupuncture Churchill Livingstone Elsevier, Edinburgh.
