Er det trygt for barn å bruke alternativ behandling? | NAFKAM

Er det trygt for barn å bruke alternativ behandling?

Image

Det er forsket lite på om alternativ behandling er trygt for barn. I Norge finnes det heller ingen offentlige registre hvor man kan melde inn og søke etter bivirkninger av alternativ behandling. Dermed har vi ikke noen oversikt eller systematisert kunnskap over hvorvidt norske barn som får alternativ behandling utsettes for risiko.

De fleste alternative behandlinger som vi vet brukes i Norge har i seg selv trolig lav risiko for alvorlige bivirkninger. Det betyr likevel ikke at all slik behandling er trygg. Barn regnes som en sårbar pasientgruppe, og det er flere indirekte risikoer å ta hensyn til når barn mottar alternativ behandling:

1. Når det gis alternative diagnoser

Å stille diagnose på barn kan generelt være vanskelig. Barn mangler ofte ordene og erfaringen voksne har til å beskrive hva som plager dem. Det er for eksempel vanskelig, spesielt for små barn, å forstå hva som er "svake" eller "sterke" symptomer, eller hva som er "forbigående" eller "langvarig". Både foresatte og den som gir behandling kan dermed feiltolke barnets symptomer.

Norske leger har lang utdanning og trening i både å diagnostisere og behandle pasienter. Likevel oppfordres de til å være ekstra grundige når pasienten er et barn: I Legevakthåndboken gjøres det oppmerksom på at allmenntilstanden ofte er vanskelig å bedømme, særlig hos de yngste. Dersom barnet har betydelig nedsatt allmenntilstand er hovedanbefalingen at barnet legges inn på sykehus.

For alternative behandlere stilles det ingen krav til utdanning.  Alternative behandlere kan likevel stille diagnoser. Ofte er dette andre diagnoser enn de man stiller i helsevesenet. Foresatte kan også selv bestille diagnoseverktøy og helseprodukter på nett. Et eksempel på dette er forskjellige tester for matvareintoleranse. Som regel tar man da en blodprøve hjemme, som man sender inn til et laboratorium som tolker prøven og stiller diagnose. Slike tester har fått kritikk for å være upålitelige.

"Alternative diagnoser" kritiseres også for å gjøre at barn får unødvendig behandling for helseproblemer de ikke har; at nødvendig helsehjelp og oppfølging kan bli utsatt; og at diagnosene kan skremme barna. Les mer om alternative diagnosemetoder her.

Før man prøver alternativ behandling for sykdom og helseplager hos barn anbefaler vi derfor foresatte å først kontakte lege, slik at man sammen kan vurdere alvorlighetsgraden og mulige videre behandlinger. Velger man å prøve alternativ behandling på barnet, anbefaler vi også at de foresatte holder legen oppdatert om hvordan helsetilstanden til barnet utvikler seg.

2. Når foresatte velger bort eller venter med nødvendig skolemedisinsk behandling, og velger alternativ behandling av barnet isteden.

Den største risikoen ved å bruke alternativ behandling er trolig at det kan forsinke nødvendig skolemedisinsk behandling. Dette gjelder både om pasienten er et barn eller en voksen. Barn er imidlertid ekstra sårbare, fordi det er vanskeligere å tolke deres symptomer, fordi kroppene deres  enda er under utvikling, og fordi enkelte helseplager utvikler seg raskere til å bli alvorlige hos barn -  som for eksempel diaré. Barn er derfor avhengige av at deres foresatte tar gode helsevalg for dem.

Fra internasjonal forskning vet vi at enkelte foresatte velger alternativ behandling fremfor skolemedisin for barna sine. Dette har fått alvorlige, noen ganger fatale, konsekvenser. I en australsk studie ble en gruppe barneleger bedt om å rapportere når de hadde barn som pasienter med bivirkninger eller skader, som kunne knyttes til bruk av alternativ behandling. Legene oppga 17 tilfeller hvor barna hadde gått lenge før de kom til sykehuset og fikk en pålitelig diagnose. Dermed ble effektiv behandling utsatt, og for noen medførte dette kroniske helseplager. Fire av barna døde. Også fra media kjenner vi til lignende eksempler, fra land som CanadaItalia og Tyskland.

Dersom barnet har en helseplage som forverrer seg, bør du ta barnet med til lege. Ikke utsett nødvendig skolemedisinsk behandling av barnet ditt.

3. Når barn settes på diett

Noen foresatte lager strenge regler for hva barna kan eller ikke kan spise, enten fordi de selv går på diett eller fordi de har egne teorier om hva barna deres tåler eller har godt av. Det kan for eksempel være lavkarbodietter, blodtypedietter eller dietter uten melk, egg eller hvetemel. En studie blant svenske skolebarn viste at mange elever unngikk matvaregrupper som melk eller hvetemel, fordi foreldrene mente at barna var allergiske. Når forskerne undersøkte disse elevene, var det kun hos én av åtte de faktisk kunne påvise matallergi.

"Mens voksne i perioder kan eksperimentere med kostholdsomlegging uten større risiko, kan konsekvensene av å utelate viktige næringsstoffer fra kosten bli alvorlige for barn", skriver Matportalen. Strenge dietter kan hemme barns vekst og aktivitetsnivå, føre til feilernæring og mangelsykdommer, samt gjøre at  barna skal få et anstrengt forhold til mat og hemmes i normal sosial aktivitet, ifølge ernæringseksperter NRK har snakket med.

Et annet problem kan være at man bytter helt ut enkelte kjente matvaregrupper og erstatter disse med andre matvarer som vi ikke har like gode kunnskaper om. For en tid tilbake så man for eksempel at en del foreldre erstattet meieriprodukter i barnas kost med rismelk, og brødmat med riskjeks . Vitenskapskomiteen for mat og miljø sjekket da flere slike produkter, og fant at flere inneholdt arsen, som kan være helseskadelig.  Mattilsynet gikk derfor ut og advarte mot riskjeks og rismelk til barn under 6 år.

Om du mistenker at barnet ditt har overfølsomhet for visse matvarer, er det viktig å få utredet dette skikkelig hos autorisert helsepersonell. Om du vurderer å kutte en eller flere matvaregrupper fra kosten til barnet, bør du sørge for at disse erstattes av andre matvarer med tilstrekkelig varierte næringsstoffer.

4. Når barna får naturprodukter eller kosttilskudd

Mange behandlinger, inkludert naturprodukter og kosttilskudd, har ikke vært testet på barn. Virkninger og bivirkninger kan dermed være ulike for barn og voksne. Vi har generelt lite kunnskap om når kosttilskudd kan gi bivirkninger eller påvirke annen behandling som barnet får, eller hvilke doser man tåler i ulike vektklasser eller utviklingsstadier.

Fennikelte er et eksempel på et naturprodukt som regnes som trygt for voksne, men som kan utgjøre en risiko for barn. Fennikel inneholder estragol, som i dyreforsøk har vist seg å kunne virke kreftfremkallende. Fagfolk mener at mengden estragol i fennikelte ikke er høy nok til å utgjøre fare for voksne. Men fordi man ikke vet hvilke doser som er trygge for barn, fraråder de å gi slik te til barn under fire år. 

I strid med rådene om å utvise varsomhet når pasienten er et barn, anbefaler en del alternative behandlere og andre som gir helseråd, at man tar doser som ofte er langt høyere enn det som angis i pakningsvedlegget for kosttilskudd og naturmidler. I en studie fra Canada beskrives det flere tilfeller hvor foresatte har gitt barna slike produkter, og dette har resultert i alvorlige helseplager for barna. Et eksempel som det vises til er et barn på åtte måneder som ble lagt inn på sykehus etter å ha fått ekstremt store mengder D-vitamin. Barnet ble skrevet ut av sykehuset med mulig kronisk nyresvikt som følge av det høye D-vitamin-inntaket.

En generell regel bør være å alltid utvise ekstra forsiktighet dersom du ønsker å gi barn naturmidler eller kosttilskudd. Vær varsom med dosene, og snakk gjerne med lege eller farmasøyt for å være på den sikre siden.

Vis ekstra varsomhet

Barn tar ikke helsevalg selv, og er derfor avhengige av at foresatte tar trygge og gode valg på deres vegne. Både den som gir behandling og den som tar barnet med til alternativ behandling har derfor ansvar for å utvise ekstra varsomhet, slik at barn ikke utsettes for unødvendig ubehag, smerte eller risiko.

Vi trenger mer kunnskap

NAFKAM mener at det må gjøres flere undersøkelser av norske barns sikkerhet knyttet til bruk av alternativ behandling, og har informert norske helsepolitikere om dette.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM:

The website encountered an unexpected error. Please try again later.