Alternativ behandling av psykiske lidelser | NAFKAM

Alternativ behandling av psykiske lidelser

- Alternative behandlere har ikke nødvendigvis kompetanse til å avgjøre alvorlighetsgraden av psykiske lidelser, og det kan medføre risiko for disse pasientene, sier overlege i psykiatri.

Personer med alvorlig sykdom skal ifølge loven kun behandles av autorisert helsepersonell. Kroppslige sykdommer som kreft og MS regnes som alvorlig sykdom, men det er generelt mer uklart hva som er en alvorlig sykdom når det gjelder psykiske lidelser, sier Jan Ivar Røssberg, overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

- Det kan være lidelser som psykoser, paranoid schizofreni, bipolare lidelser, alvorlige depresjoner og alvorlige spiseforstyrrelser. Fremfor å karakterisere de spesifikke psykiske lidelsene som alvorlige eller ikke, må vi vurdere alvorlighetsgraden som symptomene og plagene har for hver enkelt pasient. En psykisk lidelse må regnes som alvorlig  når personen ikke lenger fungerer i dagliglivet, har mange og alvorlige symptomer, har selvmordstanker, eller har mistet kontakten med virkeligheten, sier han.

Det finnes i dag en rekke alternative behandlinger som har til hensikt å hjelpe mennesker med psyken og følelseslivet. Røssberg har ikke sett noe forskning på at det har skadet personer med milde psykiske lidelser å snakke med alternative behandlere.

- Ofte vil en for eksempel en mild depresjon gå over av seg selv etterhvert, og det kan være bra å ha noen å prate med i mellomtiden. Det kan lette plagene å bli hørt og få empati. Men det er ikke alltid lett for en ufaglært å vurdere alvorlighetsgraden av slike lidelser. En psykolog eller psykiater har flere år med utdanning, klinisk erfaring og obligatorisk veiledning fra erfarne klinikere for å kunne diagnostisere og behandle pasienten, sier han.

- Viktig å utelukke andre sykdommer

Røssberg sier at psykiske lidelser er komplekse:

- En depresjon kan ha 100 ulike årsaker. Det kan være snakk om traumer som strekker seg langt tilbake i tid eller en akutt situasjon som har oppstått. Det er viktig å få tak i hele bildet for at man skal kunne gi optimal behandling. Ofte har personer med psykiske lidelser også komorbide lidelser, altså flere lidelser samtidig. Ved depresjon er det ofte også angstlidelser eller ulike ruslidelser i tillegg.  Dette må man ta hensyn til i behandlingen.  

Jan Ivar Røssberg, overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus
Jan Ivar Røssberg, overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus

Han sier at en pasient som oppsøker alternativ behandler bør ha blitt sjekket hos lege først for å utelukke alvorlig psykisk lidelse og/eller somatiske sykdommer som kan ligge bak.

- Vi kjenner til minst 200 somatiske lidelser som kan gi ulike psykiske symptomer som for eksempel psykose, angst og depresjon.  Anemi, svulster og infeksjoner kan gi de samme symptomene som depresjon. Symptomer kan også forveksles. Panikkanfall, for eksempel, kan ligne veldig på hjerteinfarkt. Da blir det jo veldig viktig å utelukke hjertesykdom før man stiller diagnosen panikklidelse, sier han.  

Varselsignaler?

Alvorlige psykiske lidelser innebærer ofte svært plagsomme symptomer, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg vet vi at pasienter med en alvorlig psykisk lidelse reduserer levealderen med 10-15 år sammenlignet med gjennomsnittet.

- Dessverre er det mange med alvorlig depresjon eller andre lidelser som tar livet sitt. Alvorlige spiseforstyrrelser tar også liv. Det blir risikabelt hvis behandleren ikke fanger opp at det dreier seg om alvorlige psykiske lidelser og eventuelle tilstander som ligger bak. Men jeg vil tro de fleste her i Norge er fornuftige og vil sende pasienten videre, sier Røssberg.

Varselsignaler på alvorlige lidelser vil være at personen fungerer stadig dårligere i dagliglivet, og blir mer engstelig eller plaget på andre måter, forteller han og fortsetter:

- Man må se på hvor mye plaget personene er av symptomene. Klarer de å gå på skole eller jobb og være rundt folk? Har de tanker om å skade seg selv eller andre? Er de selv klar over at de har en psykisk lidelse?  Dette er spørsmål behandlere hele tiden må stille seg, uavhengig om man er alternativ behandler eller autorisert helsepersonell.

- Titler kan villede

«Klinisk psykolog» eller «psykiater» er beskyttede titler der man må ha gjennomført seks års profesjonsstudier med klinisk undervisning og praksis. Ellers kan hvem som helst kalle seg for terapeut eller behandler. Røssberg sier at tittelbruken innenfor det alternative feltet kan virke forvirrende.

- Titler som for eksempel psykoterapeut og traumeterapeut er ikke beskyttede, og er nok egnet til å forvirre mange. Det er ikke så lett å skjønne forskjellen på en traumeterapeut og spesialist i klinisk psykologi. God opplysning kan gjøre at man unngår misforståelser rundt dette, og så må folk velge selv om de vil stole på det alternative eller det akademiske, sier han.

-En person som ikke er autorisert helsepersonell, har ikke lov til å benytte en tittel som kan villede publikum til å tro at man har autorisasjon, sier Anne Kjersti Befring, dr. jur. ved juridisk fakultet, UiO.

- Tittelen psykoterapeut er en tittel som kan villede. Brudd på tittelbeskyttelsen kan påklages til Helsetilsynet, politianmeldes og påklages til forbrukermyndighetene, sier hun.

Anne Kjersti Befring, dr. jur,  Universitetet i Oslo.
Anne Kjersti Befring,
dr. jur,  Universitetet i Oslo.
Foto: UiO

Dersom en alternativ behandler tar i behandling en person med alvorlig psykisk lidelse, vil dette kunne være brudd på blant annet § 7 av Lov om alternativ behandling av sykdom. Denne loven er en straffelov, noe som innebærer at lovbrudd kan og bør politianmeldes, sier Befring.

- Lovens strafferamme er angitt som bøter og/ eller fengsel, i alvorlige saker inntil to år. Det fritar ikke for straff at man ikke forstår eller burde ha forstått risikoen eller sykdommens karakter, for eksempel at man «ikke visste» hvor syk pasienten var, sier hun.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: